På Veien mot Målet...

Stor er din trofasthet!

2012-01-30T09:52:00.000-08:00

You don't have resources

for tomorrow's needs.

But you will tomorrow.

~ Max Lucado

Nåde for synder og fred uten like.

Mesterens omsorg til støtte og stav.

Styrke for dagen og håp for i morgen.

Signing for barnet, som Gud tar seg av.

Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet.

Dag etter dag gav du nåde på ny.

Himmelske hender gir alt jeg behøver.

Trofaste Herre, hos deg har jeg ly.

~ T. Chrisholm

Come to the cross

2012-01-16T09:05:00.000-08:00

Øyeblikk som blir til gode minner

2012-01-15T09:38:00.000-08:00

Ethvert møte mellom to mennesker

er en enestående hendelse i seg selv.

Enestående i den betydning at

akkurat dette møtet,

mellom akkurat disse to menneskene,

aldri har skjedd før

og aldri kommer til å skje igjen.

~ Størksen

Ethvert øyeblikk

er også en enestående hendelse.

Det kommer aldri til å skje

akkurat det samme

en gang til.

En lettelse, sier du.

Eller kanskje litt vemodig?

Av og til skulle jeg ønske

at jeg kunne spole tilbake

og oppleve noen øyeblikk

en gang til,

kanskje to ganger,

eller hundre ganger til.

Helt umulig,

har jeg kommet frem til.

Vi må være tilstede

i de gode øyeblikkene

og nyte dem,

før de forsvinner

inn i minnenes verden.

Da blir de enestående hendelser

som er vellagret

for alltid

og kan hentes fram

når som helst

og hvor som helst.

For i minneverdenen,

der virker spoleknappen.

Så sant...

2012-01-11T13:14:00.000-08:00

Den beste medisinen en kan gi et menneske,

er et annet menneske.

Jens Meinich

Snart sykepleier!

2012-01-06T05:26:00.000-08:00

Jeg er så glad!

Så glad for at tre år på høyskole

med mange krav,

mye stress

og høye forventninger

ikke har vært forgjeves.

Så glad for at jeg har valgt riktig.

Jeg har lært utrolig mye

som har betydning for livet.

Andres liv og ikke minst mitt eget.

Spennende undervisning,

varierende praksiser,

interessante og givende møter

med så mange forskjellige mennesker.

Det har vært en lang reise,

men nå går tiden nesten litt for fort.

Om fire, ja, bare FIRE måneder

er jeg autorisert sykepleier.

Det er kanskje da den store reisen begynner?

Feeling down?

2011-12-29T15:44:00.000-08:00

Doing secret kindnesses

are mood lifters that are

always available

but rarely used.

~ Rick Warren

Å være hos Jesus - den største glede

2011-12-16T04:19:00.000-08:00

Det som du tenker mest på,

lengter mest etter

og har din største glede i

– dette er det Herren din Gud vil være for deg.

~ C. O. Rosenius

Jeg bli alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd,
og deretter tar du meg opp i herlighet.
Når jeg bare har deg,
begjærer jeg ikke noe på jorden.

Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter,
så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.

Sal. 73, 23-26.

Burdens

2011-12-12T05:27:00.000-08:00

I wonder,

how many burdens

is Jesus carrying for us

that we know

nothing about.

~ Max Lucado

Fryd deg ved din frihet!

2011-11-27T12:41:00.000-08:00

(Spesielt fint fra 3. minutt)

Hellige natt, du nådestund for verden,
Da gudemennesket til jorden steg ned
For å forsone alle våre synder
og lide dødens smerte i vårt sted

Se håpet stråler over hele verden
Og lyset skinner over dal og fjell
Menneske, våkn opp!
Og fryd deg ved din frihet!

Og hellige natt som kom med

nåde til vår sjel!
Og hellige natt som kom med

frihet til vår sjel!

En soldat fri - i bytte mot fremtidige selvmordsbombere?

2011-10-20T16:12:00.000-07:00

Det er alltid mange sider av samme sak. Ikke minst gjelder dette for Israel i media. Jeg fikk et tips da jeg var der nede; Spør alltid etter de bakenforliggende årsakene til det som skjer. Hvorfor handler Israel slik de gjør? Hva sier erfaringene og historien?

Shalit-saken sier mye om situasjonen i Israel. Ta deg tid til å lese teksten nedenfor som er hentet fra ulike nettsider.

Gilad Shalit ble kidnappet av en sammensatt gruppe terrorister fra Hamas den 25. juni 2006 mens han var i militært oppdrag nær grensen mot Gaza. Gruppen hadde gravd en tunnel under grensen og inn på israelsk område. Uheldigvis var korporal Shalit på stedet og ble kidnappet og ført til et ukjent skjulested. I dag er Gilad Shalit 25 år. De siste fem årene har han sittet i ensomt fangenskap.

Hamas kidnappet Shalit for å bruke ham som et forhandlingskort mot Israel i et forsøk på å få frigitt palestinske ”frihetskjempere”. Mange av disse dømt for å ha deltatt i blodige terrorhandlinger mot sivile jøder. Mange har altså uskyldige menneskers blod på hendene.

(www.jpost.com)

At Israel er villig i det hele tatt til å snakke om en slik fangeutveksling er igjen et bevis på den enorme verdien jødene setter på ett eneste menneske. At de er villig til å bytte Gilad Shalit mot 1027 terrordømte palestinere må betegnes som en enestående handling. I realiteten betyr dette at både Hamas og Fatah sine "fighters" tilbake i sine avdelinger. Det er mer enn sannsynlig at disse 1000 terrorister igjen vil begi seg ut i nye voldshandlinger mot jødene og staten Israel.

(http://sjibbolet.no/artikler/art_304.htm)

Wafa al-Bis ble tatt til fange da hun mislyktes i å gjennomføre et selvmordsangrep i 2005. Hun ble sluppet fri i bytte mot israelske Gilat Shalit. Nå vil hun fullbyrde barndomsdrømmen, og bli selvmordsbomber. Med andre ord å kjempe for et fritt Palestina. Etter seks år i israelsk fengsel, sier hun at hun bare har angret på en ting: At hun mislyktes i å gjennomføre selvmordsangrepet.

- Jeg ønsket å bli den første kvinnelige martyren fra Gaza som drepte israelske soldater, og jeg ønsket å drepe så mange som mulig, sier hun ifølge britiske The Telegraph.
(http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4260216.ece)

Jubelen og gleden er stor i Gaza der mangfoldige tusen var samlet for å feire at så mange av deres helter nå kunne vende tilbake til sine egne. Ledende politikere i Hamas uttaler også med stor selvsikkerhet at de vil ta flere soldater til fange for målet er å få fri alle palestinske aktivister som sitter i israelske fengsler. Dette er toner som bekymrer Netanyahu og hans regjering og som skaper både sinne og frykt i Israel.

(http://sjibbolet.no/artikler/art_304.htm)

Faren fortalte at Gilad er glad for å være hjemme, men at han lider etter å ha vært isolert i så mange år. De siste årene skal han ha pådratt seg helseproblemer, som blant annet skyldes mangel på sollys og skader fra kidnappingsdagen i 2006 som ikke er behandlet skikkelig. Han hadde ingen kommunikasjon med sitt folk, og kunne ikke snakke på sitt eget språk.
(http://miff.no/)

Denne type fangeutveksling er ikke unik. Snarere tvert imot, krigen sommeren 2006 mellom Israel og Hizbollah i den sørlige delen av Libanon, begynte ved at Hizbollah tok seg inn på israelsk territorium og bortførte to soldater i tillegg til å drepe åtte andre. Etter flere år med forhandlinger via andre lands representanter ble de to israelske soldatene utvekslet mot 200 terrorister som sonet langtidsdommer i Israel. Det tragiske var at Israel fikk igjen sine to soldater i kiste. De var torturert til døde.

(http://sjibbolet.no/artikler/art_306.htm)

Frigivelsen av Shalit er historisk; ikke på 26 år har en bortført soldat kommet tilbake til Israel i live.

(http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/article4258525.ece)

- Det israelske folk er "forent i glede og smerte", sa statsminister Benjamin Netanyahu. Smerten kommer på vegne av de pårørende til terroristenes ofre, som må se drapsmenn til sine kjære gå fri.

(http://miff.no/)

Den som venter på noe godt...

2011-10-19T10:27:00.000-07:00

...bryr seg ikke om at pøsregner og temperaturen nærmer seg nullpunktet, at liggeunderlaget er hardt og det renner tynne fosser gjennom hullene i presenningen. Den som venter på noe godt, kan slå opp telt eller sove under åpen himmel hvor som helst. Den som venter på det aller beste, legger seg utenfor Bok og Media i Bergen dagen før Bibel 2011-lanseringen. Det gjorde nemlig 23 ungdommer natt til 19. oktober. Ikke først og fremst for å sikre seg en fersk utgave av den nye Bibelen, men for å fortelle hvor stor betydning denne boken har for alle mennesker.

Sosialt og lite søvn, vått og god stemning.

Og til slutt, et rykende ferskt sitat fra nynorsk Bibel 2011:

Vår Herre Jesus Kristus sjølv og Gud, vår Far, som har elska oss og i sin nåde gjeve oss ei evig trøyst og eit rikt håp, måtte han gje dykkar hjarte mot og styrkje dykk til alt godt, i ord og gjerning!

2. Tess. 2, 16-17

Les mer om saken på nettsidene til dem som besøkte oss:
BA - Sover ute for Jesus
BT - Venter på ny Bibel
Dagen - Trosset regnet
Imf - Bibellanseringen
NRK - Sov i kø

No fear

2011-10-07T14:40:00.000-07:00

Denne karen vet hva han snakker om og er ikke redd for å si det han mener.

"No fear", står det på hatten hans. Ja, for hadde ikke det vært tilfelle, så måtte han ha flyttet til et annet sted. Helt på grensen til Libanon har han sitt hjem, sammen med mange andre. Akkurat nå er det stille i området. Ingen raketter blir skutt inn fra andre siden. Men i 2006 var det annerledes. Og i flere andre kriger. Det er sterke saker det han forteller om, ikke bare fra situasjonen på grensen, men også hva han tenker vil skje i Norge om noen år. Det viktigste er å være på det laget som seirer til slutt, with a Friend in the highest of places! Da har vi ingenting å frykte.

Jerusalem

2011-10-04T07:50:00.000-07:00

Noen flere utvalgte bilder fra Jerusalem.

The dead sea

2011-10-04T06:06:00.000-07:00

Å ha vannkrig i Dødehavet er "døden". Dette er heller ikke stedet for å lære å svømme. En liten gutt går forbi med en stor saltstein i håven sin. Her er det ikke mulig å samle på krabber, fisker, tang og tare. Det finnes bare stein og salt, i store mengder. Jeg prøver å svømme og finner snart ut at det ikke er særlig lurt. Å få saltvannet i munnen er heller ikke noe som frister til gjentakelse. Det er tykt, varmt og som olje på huden. Skulle bare ønske at jeg hadde tatt med meg en spennende bok, så kunne jeg ha ligget der ute i timevis... Eller ikke.

Shannah Tovah!

2011-10-04T01:46:00.000-07:00

Jeg er helt enig i det som står på bakvinduet til denne bilen.

En ultraortodoks jøde er unlike any other.

Vi står ved klagemuren og ser mennene samle seg for å starte høytiden, nyttårsfeiringen. Små gutter kommer sammen med fedrene sine. Alle har en lang krøll på hver side og hatt på hodet. Jeg blir like fascinert hver gang jeg får øye på en av de aller største hattene. Stilig, tenker jeg, og lurer på hvem som er verdige nok til å få bære en slik hatt. Snart begynner noen å synge og danse. Stadig flere blir med og det er lett å se at de tar seg godt av hverandre. Fellesskapet betyr nok veldig mye, tenker jeg. Både unge og gamle hopper rundt i ring og klapper mens skjegget og krøllene flyr til alle kanter. Imens løper de minste guttene etter katter og et par av dem lurer seg til å klatre over gjerdet til damesiden.

Etter bønner, dans og sang ved muren, fortsetter feiringen hjemme med et stort festmåltid. Vi derimot nøyer oss med kebab i pitabrød på en arabisk kafé.
Godt nyttår! Eller på hebraisk; Shannah Tovah!

Kontrastfylt på sykehus

2011-10-02T07:18:00.000-07:00

Sorgen og gleden er aldri langt fra hverandre. Kanskje det beste eksempelet på dette finnes på et sykehus. I det ene rommet ligger en kvinne og skriker høylytt. Mannen står ved siden av, holder henne i hånden og tørker seg på pannen. Det ser dramatisk ut, men alle vet at ut av denne smerten kommer det et lite under. Den nervøse ektemannen presser sammen med kona og puster ut når rien er over. Snart kommer en liten jente til verden og får se sin mor og far for første gang. Kikker rundt seg og lurer på hvilket merkelig sted hun nå har kommet til. For første gang kan hun strekke ut armene og beina. Det er så mye nytt og spennende som skjer at hun slutter snart å skrike og velger heller å studere foreldrene sine. Snart ligger hun inntullet i armene til faren og gjør grimaser. Han smiler skjevt og trykker henne inntil seg.

På naborommet har et ungt par nettopp fått beskjed om at fødselen snart er i gang. De venter tvillinger, to gutter. For flere uker siden fortalte de den gledelige nyheten til venner og familie. Nå er altså tiden inne for at guttene skal komme til verden, men det skjer så altfor tidlig. Foreldrene mottar beskjeden med vantro og fortvilelse. Den unge moren kjenner godt at barna sparker i magen og kan ikke forstå at de snart skal forlate den trygge tilværelsen. Utenfor livmoren har de ingen sjanse til å overleve. Bestemora gråter og spør om det finnes en medisinsk oppslagsbok i nærheten. Alle de pårørende prøver desperat å finne en behandling som kan redde tvillingene, men det er et håpløst prosjekt. Aldri har noen klart å redde barn som blir født i uke 22. Den vordende moren blir kjørt til en annen avdeling og har ikke noe annet valg enn å vente på at fødselen skal starte.

Samtidig høres barneskrik fra et av de andre rommene og en ny jøde eller araber har nettopp kommet til verden. Stolte fedre står i døråpningen og trykker på mobiltelefonen for å spre gode nyheter til kjente og kjære.

Sorgen og gleden er jammen ikke langt fra hverandre på et sykehus, ikke mer enn en meter. I fysisk avstand, vel å merke.

Sommervarme i Haifa

2011-09-25T12:21:00.000-07:00

Det er ettermiddag i Haifa, en kystby i Israel med ca 300 000 innbyggere. Ved havna ligger skipet som tar heldige passasjerer med på Middelhavscruise. Det varme sjøvannet bølger seg innover sandstrendene som strekker seg flere kilometer nedover langs kysten. Sjøen er salt nok til å kunne flyte på bølgene og la dagens bekymringer ligge for en stund.

De lysebrune, gamle murhusene står i sterk kontrast til moderne kjøpesenter med store glassvinduer. Her i byen lever arabere, jøder og russere side om side og praktiserer et mangfold av religioner. Delte meninger om ulike helligdager gjør at det alltid er fersk brød å få kjøpt på morgenen, også på lørdager og søndager.

Lyden fra kirkeklokkene på Carmelfjellet drukner i trafikkstøyen nede i byen. Det er mye liv og lyd alle steder. Ikke minst inne på militærbasen, der menn og kvinner læres opp til å forsvare et lite land som er omringet av fiender på alle kanter.

Ettermiddagssola gjør at husveggene blir farget oransje. På hver dørkarm er det spikret fast en liten, smal boks som inneholder håndskrevne bønner, en tradisjon som går helt tilbake til Israelsfolkets utvandring fra Egypt.

I en gate nedenfor Carmelfjellet ligger det et fireetasjes hus. Den massive inngangsporten hindrer at både verdisaker og katten Tango skal forsvinne. Huset skiller seg ikke ut i nabolaget, men innvendig kan det ikke sammenlignes med andre steder. Gamle, nedstøvede norske bøker står på rekke og rad i bokhyllene. På veggen henger det et stort maleri av en bunadskledd jente i norsk natur. Alt bærer preg av en lang historie med skandinaver-er og Sjømannskirke ved den mest trafikkerte havna i Israel. Taket på huset er flatt med kanter på alle sidene. Hadde vi snakket om Norge nå, eller aller helst Bergen, så kunne det fort ha blitt et svømmebasseng, men her fungerer det helt utmerket som terrasse. Lukten av solkrem kjennes lang vei og seks jenter nyter utsikten og de siste solstrålene før mørket senker seg over byen. Og en av dem er meg.

Reiseblogging fra jødenes land...

2011-09-15T04:18:00.000-07:00

I morgen (!) reiser jeg til Israel sammen med fire andre på kullet.

Vi skal ha praksis på et sykehus i denne byen, Haifa, en måned:

Vi gleder oss veldig til spennende opplevelser,

nyttige erfaringer, sol og bading!

Følg med på bloggen hvis du er interessert i å vite

hva som skjer i mitt liv fremover. :)

Dagen i dag

2011-08-31T08:53:00.000-07:00

Dagen i går er forbi,

morgendagen har ingen sett.

I DAG hjelper Herren!

Ikke tenk så mye på fortiden,

det du angrer på at du gjorde eller ikke gjorde,

det som allerede er oppgjort og glemt.

Se heller ikke for mye fremover

og bekymre deg for det som ligger foran.

Ta små steg.

Lev her og nå,

konsentrer deg om dagen i dag,

legg alt over på Herren

og vit at han har omsorg for deg

i alle ting.

Noe å tenke på...

2011-05-23T12:20:00.000-07:00

En 82-årig, liten, velbalansert og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl. 08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering, flyttet til et gamlehjem i dag.

Hans 80 år gamle kone hadde nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte. Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en beskrivelse av det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet.

'Det er nydelig, jeg liker det,' erklærte han, med en entusiasme som lignet en 8-åring som får se sin nye hundevalp. 'Hr. Johansen, vent til du har sett rommet,' sa jeg.

'Det har ingenting med saken å gjøre,' svarte han. 'Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert. Det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner.

Jeg har et valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som fungerer.

Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bank-konto. Du kan heve goder fra det du har lagret. Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!'

Husk disse enkle reglene for lykke;

1. Fri ditt hjerte fra hat.

2. Fri din tanke fra bekymringer.

3. Lev enkelt.

4. Gi mer.

5. Forvent mindre.

Skrevet av: Ukjent

God påske!

2011-04-23T08:38:00.000-07:00

Jeg er frelst av Jesu nåde.

Mine synder sonet er.

Men det er en stadig gåte,

Jesus, at du har meg kjær.

Dog jeg klynger meg til dette,

ja, jeg juble vil det ut:

At for Jesu skyld med rette

er jeg kledt i rettferdsskrud!

Når jeg på min vandring faller,

Jesus er en trofast venn.

Med sin frelserrøst han kaller

og meg reiser opp igjen.

Alltid er han ved min side,

han vil ikke miste meg.

For min synd han måtte lide.

Dyrebar for ham er jeg.

Når mitt livsløp er til ende,

Jesus tar meg hjem til seg.

Da skal jeg ham se og kjenne,

som har fullbrakt alt for meg.

Jeg skal møte mine kjære,

som var med på veien her.

Evig skal vi sammen være.

Tenk, når jeg i Himlen er!

Av Ane Katharine Fredensborg

Kommer du snart?

2011-04-03T05:59:00.000-07:00

Står og ser opp mot himmelen.

Hjertet banker

og øynene blir våte.

Du er så langt borte,

så veldig langt borte.

Strekker armene ut,

men de er ikke lange nok.

Regndråper drypper ned på ansiktet

og blander seg med tårene.

Kommer du snart Jesus?

Dere vil høre om kriger

og rykter og krig.

Folk skal reise seg mot folk,

og rike mot rike,

og det skal bli hunger og jordskjelv

både her og der.

Lær en lignelse av fikentreet:

Når grenene har fått sevje

og bladene springer ut,

da vet dere at sommeren er nær.

Slik skal dere også,

når dere ser alt dette,

vite at jeg er nær og står for døren.

Men den dag og time kjenner ingen.

Vær derfor beredt!

La ikke deres hjerte forferdes!

Tro på Gud, og tro på meg!

Når jeg har gjort i stand et sted for dere,

kommer jeg igjen

og skal ta dere til meg,

for at også dere skal være

der jeg er.

Ja, jeg kommer snart!

Amen! Ja, kom Herre Jesus.

(Matt. 24, 6-7, 36, 44. Joh. 14,1-3. Åp. 22, 20.)

Seieren er vår!

2011-03-22T04:37:00.000-07:00

Med pølser på termos og norske strikkejakker sitter vi på tribunen og kjenner sola varmer. Det er fantastisk å være i Holmenkollen på en slik dag! God stemning allerede før startskuddet går og helt til siste slutt. "Vi vinner!" Vi? Ja, faktisk. Alle nordmenn jubler fordi en av våre egne kommer først over målstreken. Vi er tilskuere, men vinnere.

Dette minner om noe annet, ikke sant? En mye viktigere seier som en dag ble vunnet. "Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1. Kor. 15, 57.) Du er vel med på det seirende laget?

Be - og Gud vil gi deg fred

2011-03-12T14:03:00.000-08:00

Vær ikke bekymret for noe,

men la i alle ting deres bønneemner komme frem for Gud

i påkallelse og bønn med takk,

og Guds fred, som overgår all forstand,

skal bevare deres hjerter og deres tanker

i Kristus Jesus.

Fil 4, 6-7.

Dagens reklame for Bibel og nordlys

2011-02-28T12:31:00.000-08:00

Kortkurs på Fjellheim bibelskole anbefales!

God undervisning, sosialt, snø, fjell, reinsdyr og nordlys.

Kanskje noe for deg til neste år? :)

På boktoppen i Nord-Norge.

Samenes første lesebok eller forsøk på å overbevise turistene?

Det er sikkert gøy å være same,

men det er i alle fall gøy på kortkurs og gøy i Tromsø!

Den eine

2011-02-27T08:19:00.000-08:00

Ein liten gut på berget sit

mens sola snart går ned.

Han sit der opptatt, ivrig, glad,

men trenger fleire med.

Titusener av sjøstjerner,

dei tørre ligg på land

og makter ei å finne fram

til livgjevande vann.

"Kvi kastar du ut ein og ein,

det er jo nyttelaust!?"

spør mennesker som kjem forbi

i Herrens store haust.

Men guten tenkjer, nøgd og glad;

"Eg ikkje anna kan.

Det verdt alt er for stjerner få

som livets kjelda fann."

Skrevet ut ifra "The starfish story".

På isglatte veier med en allmektig Gud

2011-01-25T16:06:00.000-08:00

Det blir aldri helt slutt på snøen ser det ut til. Brøytekantene har minket, men vil liksom ikke slippe taket og forsvinne fra veiene. Mildværsdager og frostnetter har gjort fortauene til skøytebaner. En eldre mann med skyggelue beveger seg sakte over en parkeringsplass mens han holder blikket festet på det glatte underlaget. Kona følger nøye med fra andre siden og roper oppmuntrende til den smånervøse og skjelvende mannen sin. Med små skritt og full konsentrasjon hele veien kommer han seg til slutt over på trygg grunn. De puster begge lettet ut, smiler til hverandre og går videre sammen, hånd i hånd.

Flere historier i Bibelen handler om mennesker som lider, roper til Gud og ser ingen utvei. Gideon er en av dem. En dag kom Herrens engel til ham og sa: Herren er med deg, du djerve kjempe! Men Gideon sa til ham: "Hør på meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss?" (1) Har du sagt det noen gang? Har du gått på glatte steder, opplevd tider som var vanskelige? Kanskje du er midt inne i en slik periode akkurat nå? Tunge dører smeller igjen og gir gjenlyd i sjelen lenge etterpå. Det blir mørkt. Hvorfor? Hør på meg, Herre! Du banker på, hamrer på døra, men ingenting skjer. Fremdeles like dødsens stille. Hvorfor får jeg ikke bønnesvar? (2) Av og til kan det se så lett ut for andre. De holder seg på beina, ja, nesten løper rundt overalt og ser ut til å alltid være like vellykkede, glade og lykkelige mennesker. Men er du som meg, så er ikke alt helt problemfritt. Noen ganger aner jeg hva som vil møte meg lengre framme. Andre ganger havner jeg midt på isen, uten å vite hvorfor eller hvordan jeg skal komme meg velberget over.

Til deg som ser ut over en uendelig stor isflate, som holder på å falle, miste motet og gi opp, til deg har jeg to korte setninger:

Gud fører deg gjennom!

Herren forlater deg ikke midt i smerten, han følger deg alltid gjennom. (3) Husk det ordet. Gjennom. Ikke rundt eller forbi, men gjennom. På de glatte stedene kan han vise deg skjulte skatter, rikdommer du ellers ville ha gått glipp av, noe du kan glede deg over, takke for og dele videre til andre. (4)

Gud kan!

Ingen ting er for vanskelig for Gud. (5) Han kan! Da vennene til Daniel skulle kastes inn i ildovnen, forkynte de frimodig til kongen: "Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss av den brennende ildovnen og fra din hånd." (6) Fordi du vet at Gud kan, er det mulig å hvile midt i smerten, ja, til og med lovsynge. (7) Etter å ha fortalt kongen om Guds makt, la Daniels venner til en viktig ting: "Men hvis ikke, konge, så skal du vite at vi ikke vil dyrke dine guder." Hva hvis det ikke skjer slik du hadde tenkt og inderlig håpet, vil du da gå bort fra Jesus? Vil du anklage ham, si at han er urettferdig, ukjærlig, hard og brutal? Kanskje det. Men jeg håper at det ikke skjer, verken med deg eller meg. Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg, sier Gud. (8) Tror du at han ikke bryr seg om hva som skjer i ditt liv? Glemmer vel en mor sitt diende barn... Ja, du har hørt det før, men du kan godt bli minnet på det igjen, at om så hun glemmer, så glemmer ikke Herren deg. (9)

Legg alt i Herrens hender, hvil i ham, ikke prøv å forstå alt eller finne mening i alt, for du ser bare deler av det bildet som Gud har foran seg. (10) Han ser fortid, nåtid og fremtid og han har ett overordnet ønske for deg; at du skal bli bevart som kristen nå fram til Målet. (11)

Be til Jesus, lytt til ham, ta ett steg om gangen og vær ikke bekymret. Herren er nær. (12) Snart er du over på trygg grunn. Om ikke det skjer før, så får du oppleve det når Jesus henter deg hjem til seg, til en evig frihet og uendelig glede! Gud kan og han fører deg gjennom, helt hjem. (13)

Selv han alle dager nær vil være,

For hver særskilt dag med særskilt trøst.

Hver en dags bekymring vil han bære,

Stille stormen med sin allmakts røst.

Og sin dyre eiendom bevare,

Denne omsorg har han tatt på seg.

Til din dag skal og din styrke svare,

- Dette løftet gav han meg. (14)

1) Dom. 6, 12-13. 2) Sal. 44, 18-22. 3) Sal. 136, 13-14. 4) Jes. 45, 3. 5) Jer. 32, 17. 6) Dan. 3, 17-18. 7) Apg. 16, 19-26. 8) Jer. 31,3. 9) Jes. 49, 15. 10) Sal 37, 5 og 1. Kor. 13, 12. 11) Fork. 11,5 og Fil. 3, 13-14. 12) Fil. 4, 4-6. 13) Judas 24-25 og Åp. 21, 1-5. 14) Blott en dag, Sangboken nr. 238.

Alle mann på dekk!

2011-01-09T06:09:00.000-08:00

«Vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men... mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef. 6, 12)

Det finnes mye mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, sies det ofte. Tror du det? Jeg er helt overbevist om at det stemmer.

«Alle mann på dekk!» sier Prins Caspian i Narnia; Reisen til det ytterste hav. Med full rustning og sverd kjemper en gjeng med usedvanlig varierte personligheter frivillig side om side for å bringe lyset til mørket. Det koster, men de er villige til å betale prisen. De forlater kjente og trygge omgivelser, blir med på skipet og deltar i kampen.

Løven Aslan følger alltid med og gir nye krefter, nytt mot, riktig kurs og hjelp i rett tid. Men fristelser dukker opp som aldri før. Gullhav, penger, ønske om større makt, misnøye og selvforakt. Det som den enkelte sliter med og prøver å holde på lang avstand, blir nå nærgående plager som forsøker å hindre dem i å fullføre oppdraget. Hvorfor det? Jo, fordi det er en kamp mellom død og liv, mellom det onde og det gode. Mellom djevelens onde hær og Guds folk, i overført betydning. Det koster å kjempe i bønn. Det samme er tilfellet med å holde fram Guds ord, åndens sverd. Men målet er klart; Sett fangene i frihet! Fortell om Jesus til dem som er i mørket, som er bundet til verden, fanger under synden. «Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens». (1. Joh. 2, 2)

Lev for Jesus! Verdens ære,
rikdom, herlighet og glans.
Aldri kan ditt hjerte give
Blott en times fred som hans.

Si dem hva du selv har funnet,
Vitne om hva Gud deg gav!
Vis dem kjærlighetens kilde,
Nådens hav du øser av!

Snart skinner morgenstjernen frem og fordriver mørket i filmen om Narnia. Fangene får se lyset og blir opplyst. Den store seieren ble vunnet for over 2000 år siden, av Løven av Juda stamme, Jesus Kristus, men først nå blir disse hjelpeløse fangene satt i frihet. De som sitter i dødsskyggens dal, over dem stråler lyset! Nå får de tilhøre Kongeriket og blir kronet med seier, miskunnhet og nåde.

Herre, takk at du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv. Takk for at jeg får hvile i deg. Bruk meg som du vil i ditt rike. La ikke min synd, alle fristelser, tanker, mismot og uvilje ta fra meg frimodigheten og hindre at ditt ord blir forkynt. Jesus, jeg legger alt i dine hender og går på ditt ord. Hjelp meg nå og bønnhør meg, for at de du elsker, må bli frelst. Amen

(Ef. 6, 11 - 17. Joh. 8, 34 og 36. Jak. 1, 12. 2. Matt. 6, 19- 24. Fil. 1, 27 - 10. Peter 1, 19. Joh. 1, 9. Jes. 9, 2. Åp. 1, 5 - 6. Åp. 5, 5. Sal. 149, 4. Sal. 103, 4. Sangboken nr. 741)

Vær ikke bekymret!

2011-01-05T14:23:00.000-08:00

Fear not tomorrow,

God is already there.

Lev! Her og nå.

2011-01-01T04:09:00.000-08:00

Millioner av folk rundt om i verden lurer på dette. De tenker og planlegger, bekymrer og gleder seg. Det store spørsmålet er:
Hva vil skje i 2011?

Jeg har et forslag. Hva med å ta en dag om gangen? Hva med å kutte ned på unødvendige bekymringer? Du har hørt det før, ja, men ikke bare si det og tenk det. Lev! Her og nå.

Livet består av øyeblikk. Nyt dem.

Nyttårsgjengen i år

Hvem kan bestemme hvem som er "perfekt"?

2010-11-07T10:24:00.000-08:00

You're amazing; just the way you are!

For bedre kvalitet, se her.

De røde merkene

2010-07-09T23:33:00.000-07:00

Stien er smal. Noen steder er den dekket av store steiner. Den går forbi stille vann der fiskene hopper og lager ringer på overflaten. Beina blir fulle av skraper etter busker og torner som har lagt seg over veien. Men det jeg liker aller minst med en slik tur, det er når stien deler seg i to eller kanskje tre og fire. Hvilken vei er den rette? Hvordan skal jeg komme fram til målet? Mens jeg står og klør meg i hodet, får jeg øye på det som løser hele problemet. Et rødt merke på en trestamme lengre borte forteller hvilken sti som fører fram. Jeg fortsetter og kjenner meg trygg. Så lenge jeg ser de røde merkene.

Er du usikker på om du er på riktig vei? Lurer du på om du virkelig er en kristen? Eller kanskje du aldri har trodd på Jesus og rusler din egen vei? Stien kan være opptråkket. Ja, den kan til og med være bredere enn hovedstien. Mange har vandret der før deg.

Men den mangler den røde malingen, merkene som viser veien til målet.

Han svettet blod da han ba til sin Far om å få slippe. Blodsdråper falt til jorda da de harde piskeslagene rammet ryggen og da tornekronen ble presset ned på hodet. Kongene på den tida hadde vært bitre fiender. Nå ble de venner, for de stod sammen om å dømme denne mannen. Han bar et kors på ryggen og gikk opp til Golgata, mens blodet dryppet fra den torturerte kroppen. Visste han hva som skulle skje? Å, ja! Det var verdens viktigste redningsaksjon som skulle utføres, på en helt eksraordinær måte. Han så et folk som hadde dødsdommen over seg, et folk som var i nød og som kanskje ikke visste det selv en gang. Derfor gikk han. Frivillig. Og uskyldig. Mens naglene boret seg inn i håndflatene, var smerten i hjertet større. Det var en kjærlighetshandling. Han ba for sine fiender, de som festet kroppen til korset og stakk ham med spyd. Så lød ropet som forkynte at redningsaksjonen var vellykket utført: Det er fullbrakt! Ferdig. For alltid. Hvem var det som var så viktig for redningsmannen Jesus? Det var du. Hvorfor? Fordi han elsket deg.

Rød, det er kjærlighetens farge. Å følge Jesus er å vandre på en kjærlighetsvei. Den var tung å gå for Ham, men du kan få leve på det som allerede er gjort. Du skal slippe å dø. Han gjorde det for deg. Se etter blodsdråpene. Hvis det går for lang tid mellom hver gang du ser dem, kan det være at du har forvillet deg bort fra hovedstien. Slå opp i Bibelen. Finn de røde merkene, versene som forteller om Jesus som din stedfordreder, din rettferdighet. Kjenn at tryggheten og freden kommer til deg på nytt.

- Joh. 1, 29
- Heb. 10, 19
- Fil. 3, 8-9
- Rom. 6, 23
- Rom. 8, 1
- Jer. 31, 3

Og når du en gang kommer fram, blir alle hindringer og problemer langs veien som små bagateller. Da får du en fantastisk utsikt til å se alt i den store sammenhengen. Du kan puste ut og leve i evig glede! For en framtid vi har!

Du gikk for meg en blodig sti
og jeg som skyldig var, slapp fri

Hver dråpe blod forkynner meg;
Se her hvor høyt jeg elsker deg!
B.C. Aarflot

Ny blogg!

2009-09-05T13:22:00.000-07:00

Historien fortsetter på annenord.wordpress.com :)

Hilsen fra Marianne

2009-08-20T13:52:00.000-07:00

Hei alle sammen!

Dette er Marianne, Annes personlige rådgiver og hjelp i nødens stund (som Anne selv kaller meg).

Jeg må dessverre komme med den lite hyggelige nyheten at blogspot er sperret i Etiopia, så hun skal lage ny blogg. Mer informasjon om dette senere! Ellers kan jeg si at Anne har kommet trygt frem og synes det er helt topp å være tilbake i Afrika. Stakkars meg som sitter her i Bergen uten henne. Men, men, jeg skal nok klare meg!

Snart avreise

2009-08-15T16:59:00.000-07:00

Fra Norges fjell og fjorder...

...til Etiopias røde jordstier.

Det begynner å nærme seg avreise.

Eller rettere sagt; det er ikke mange dagene igjen nå.

To halvfulle kofferter ligger på rommet.

Tirsdags kveld lander jeg i Addis.

Hvis alt går etter planen.

Nakken er stiv.

Mareritt om natta.

Litt stresset? Ja, faktisk.

Men heldigvis mest spent, og glad.

1/3

2009-06-18T00:17:00.000-07:00

33, 33 % sykepleier!

God sommer:)

Sukk...

2009-06-15T03:47:00.000-07:00

Ja, det er det jeg gjør i dag. Sukker. Fordi:

Det er to dager igjen til eksamen.
Jeg lurer på hvor jeg har gjort av motivasjonen.
Jeg vil bare bli ferdig!
Eksamen betyr så lite for meg.
Jeg bryr meg så lite. Hva er galt med meg?

Og på toppen av det hele spiser jeg råmelkstabletter. Å være syk og samtidig lese om sykdom, kan bli for mye av det "gode"... Jeg legger skylden på et veldig koselig, men kaldt bryllup i helga. Resultatet ble hodepine, halsproblemer, tretthet og konsentrasjonsvansker. Noe som selvfølgelig også forsårsaker mine (egentlig små og ubetydelige) grunner til å sukke.

Jeg håper at du får en fin dag, i alle fall!

Vær så god, sitt ned.

2009-06-07T14:58:00.000-07:00

Det er ikke alltid at møteledere og talere har manuskriptet klart, eller følger det til punkt og prikke, noe som selvfølgelig heller ikke er nødvendig. Men av og til kan det føre til at enkelte oppmerksomme sjeler trekker på smilebåndet. Som da bonden og predikanten skulle avslutte andakten med å be en kort bønn, og takke for den flotte plassen vi fikk være på. Litt mistenksomme ble vi riktignok da han med foldede hender og bøyd hode, innledet bønnen med ”Kjære hellige plass…”. Eller hun som ivrig fortalte om en uforglemmelig opplevelse på et kristent barnehjem. ”Ungene ble så glade at det lyste ut av ørene på dem!”

Ja, av og til kan vi smile og le, men andre ganger får ord og setninger som ikke var planlagt en spesiell og kanskje annen betydning enn det som var ment. Hva er riktig, eller hva passer seg å si etter å ha lest velsignelsen? Forsamlingen står fremdeles, etter at et høyt og tydelig amen har lydt utover salen. ”Gå i fred, og tjen Herren med glede!” Gå i fred. Tjen med glede. Ja, for en stor velsignelse som følger med det! En annen setning jeg ofte får høre og ta til meg, er; ”Gå i fred, og hvil i Herrens nåde.” Tenk at jeg bare kan få ta imot, og hvile, uten å måtte prestere noe selv! Et siste alternativ fikk jeg høre for ikke så lenge siden. Tilreisende taler stod og tenkte noen sekunder, mens han så utover den stående forsamlingen. Hva nå? ”Vær så god, sitt ned,” sa han til slutt. Hva er vel mer naturlig å si enn det!? Sitt ned. Hvil deg, for Herren lar sitt ansikt lyse over deg og er deg nådig. Sitt ned, for Herren løfter sitt åsyn på deg, og gir deg fred.

”Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. Han sier da til dem: Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise.” Mark. 6, 31.

Gjelder det deg? Er du for opptatt med så mange ting, at du ikke får tid til å spise, til å sette deg ned og være stille for Gud? Jesus sier: ”Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” Matt. 11, 28. Gjør som Maria ”Hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.” Luk 10, 39. Du er det hjelpeløse barnet som Herren ser til, som han aldri glemmer. Fordi du er tegnet i begge hendene hans. Jes. 49, 16.
Vær så god, sett deg ned og hvil deg litt. I Herrens nærhet.

No skal du få vere barn, og ikkje tenar,
No kan du vere liten, ikkje stor.
Ingen spør deg kva du syns og kva du meinar -
Det e’kje du som skal forsvare mitt ord.

Eg ropar igjen, har prøvd så mange gonger:
Eg elskar deg, mitt barn, eg elskar deg!
Du er ikkje uunværleg som min tenar,
men som barnet mitt er du umisteleg.
Sølvi Helen Hopland

Oreo-party

2009-05-30T01:16:00.001-07:00

Velfortjent pause i eksamenslesningen!

Kakebakerne, Johanne & Anne.

Ja, den var god! Oppskrift her :)

Tre uker igjen, så er det endelig min tur
til å glede meg over sommerferie.
Jeg prøver å holde ut!

Hva er ditt hjerte fylt av?

2009-05-24T06:33:00.000-07:00

Hvorfor snakker vi så lite om Gud når vi møtes? Hvorfor samtaler vi ikke mer om hva Herren har gjort for oss? Hvorfor blir Han som er meningen med livet, min Gud, min Far, min trofaste hyrde nesten aldri nevnt når venner møtes? Mener vi det med hjertet, når vi sier at Han er alt for meg? Hvorfor oppleves det da så stengt når slike samtaleemner kommer på banen? Vil du virkelig vite svaret? Det står i Bibelen. ”Det hjertet flyter over av, det taler munnen.” Matt. 12, 34. Er det lenge siden du åpnet den boka, og lot Herren få tale med deg?

Flertallet av verdens mennesker vet ikke at de har en dødelig diagnose. De vil i så fall ikke innrømme det. Denne sykdommen har en eneste årsak og en eneste virkningsfull behandlingsmåte. Synd. Og nåde. "Det er ikke de friske som trenger lege", sier Jesus, "men den som har ondt." Matt. 9, 12-13. "Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige,...", de som mener om seg selv ikke å lide av noen sykdom eller som stolt fremhever at de skal finne sin egen medisin. "...men for å kalle syndere." Det er disse som har felt dødsdommen over seg selv og som har ett eneste mål for øyet; nemlig Legen. Medisinen er gratis, fordi prisen allerede er betalt, for alltid og for alle. Den kostet Hans blod. Vi får lov til å hvile i hans armer, ta imot tilgivelse og nåde hver dag, eie en fred som overgår all forstand og leve i forventning til dagen når Han skal komme igjen!

”Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større!” Ja, takk og pris for det! Men det som står skrevet rett etterpå, blir sjelden nevnt. ”Skal vi bli ved i synden for at nåden skal bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?” Rom. 5, 21. 6, 1-2.

Vi synger lovsanger på søndagene. Noen synger med en glede som kommer fra dypet av hjertet, gleden i Herren. Et resultat av daglig fellesskap med Jesus. Hos andre er gleden kortvarig og overfladisk, kun utløst av flott og suggererende musikk. Mot slutten av møtet tar vi imot Herrens velsignelse. Gå i fred og hvil i Herrens nåde, tjen Herren med glede. Resten av uka bruker mange av oss minimalt med tid på bibellesning og bønn, men et titals TV-programmer og mange timers internettsurfing er det ikke vanskelig å få plass til i løpet av dagene. Kvelden kommer og det er tid for bibelgruppe. Samtalen går lett, om hva vi har gjort i det siste, eksamen og sommerferieplaner. Det er flott å holde kontakten og bli bedre kjent, men hvor blir det av brodersamfunnet? Samtaler om kristne meninger og oppfatninger er det imidlertid lett å snakke om. Homofili, spesielt. Hvor blir det av kjærligheten, trøsten og oppmuntringen? Vi burde oppbygge hverandre, hjelpe hverandre til å vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Istedenfor går vi like tomme hjem igjen som da vi kom. Hvorfor? Fordi hjertet er så fylt av det som verden gir.

Vi har møtt Legen og fått nåde. Vi er frelst fra Guds vrede og en evig fortapelse. Vi får leve i nåden. Skulle vi da samtidig glede oss, underholde oss med det som bedrøver hans hjerte, det han eg gang måtte ofre livet sitt for? Vi, som er hans disipler og sendebud i verden. Kan vi med god samvittighet sitte timevis og more oss med billig underholdning, heie på mordere, forsvare utroskap, le av grove vitser, smile av spottende og spydige bemerkninger rettet mot den hellige Gud? Fylle hjertet vårt med det som er stikk imot Bibelens ord? Mange av oss er også likegyldige til å bevisst gjøre imot Guds vilje, ja, til og med forsvare det livet vi lever med velkjente setninger som; Det er mange måter å tolke Bibelen på. Alle synder jo. Når synden er så alvorlig for Gud at han måtte ofre sin egen sønn for at vi kunne ha fellskap med ham, kan vi da bagatellisere den?

”Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelsers Jesu Kristi herlighet, han som gav seg selv for oss…" Tit. 2, 11-13.

Det er ikke bare det vi ser på eller driver med, som bekymrer meg, men at vi spiller bort dyrebar tid som vi kunne hatt ved Jesu føtter. Summen av dette gjør oss sløve, søvnige, likegyldige til dem som går fortapt, lite villig til å tåle ondt. Har vi glemt at Gud taler til oss gjennom sitt ord? Der ligger skatter som Han lengter etter å vise oss, og som han sier at vi skal dele med andre. "For han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2. Pet. 3, 9.

Rom for lysten, rom for verden,

rom for syndig tidsfordriv.
Bare ikke rom for Jesus,

han som gav for deg sitt liv.
Sangboken, 169

Er vi mer opptatt av å søke nytelse eller å leve etter Guds ord?
Hva fyller vi vårt hjerte med? Hva fyller du ditt hjerte med?

Hva er din egentlige glede?

”Herre, vend oss igjen til deg, så vi kan komme tilbake.”

Klagesangene 5, 21

Den store lege nå er nær, Vår kjære Herre Jesus.
Hans nåderøst gjenlyder her: Å, kom i dag til Jesus!
Mitt hjertes trøst er Jesu blod, Jeg har min fred i Jesus.
Han gir meg liv og overflod. Min glede er i Jesus.

Sangboken, 142

Pauseunderholdning i form av bilder

2009-05-23T02:56:00.000-07:00

Imens jeg forbereder neste blogginnlegg;

nyt disse bildene av Andy Mumford.

Det siste er fra Toscana-området i Italia,

hvor jeg og familien skal være noen dager i sommer.

Jeg skal til Afrika!

2009-05-18T04:43:00.001-07:00

Permisjon innvilget og svar sendt.

I august trasker jeg rundt i bushen,

omringet av Gelada baboons (aper).

GLAD, TAKKNEMLIG og SPENT! :)

Heldig? Jeg? Selvfølgelig!

(Alle bildene er fra Etiopia)

Hva skal du gjøre der? spør du.

Jeg reiser ut som ettåring for Norsk Luthersk Misjonssamband. Det vil si at jeg skal ha arbeidsoppgaver som undervisning og fritidsaktiviteter for misjonærbarn.

Hvor?

Helt sør i Etiopia, ved et misjonssykehus i Jinka.

Skal du være der hele tiden?

Nei, det blir litt reising frem og tilbake til Addis. Fellesskole osv. Ellers så kommer jeg nok også til å reise andre steder når jeg har fri.

Er det flere ettåringer der?

Nei, jeg blir nok alene hvit på min alder i det området:) Men i Addis er det flere. Og så satser jeg på besøk fra Norge...!?

Hvor lenge blir du der?

Hele skoleåret, til juni.

Er det ikke lenge å være borte hjemmefra?

Det er relativt. Jeg tenker tilvenning av dem hjemme;) Først to månder i Bolivia (ett år i Tromsø), så Kenya fem måneder, nå Etiopia ti måneder og neste periode blir kanskje på 3 år!?

Er det ikke litt stress å ha et pauseår midt i utdannelsen?

Det er den tanken som har bekymret meg mest egentlig. Men nå kjenner jeg at det bare er godt. Jeg vet hva jeg vil bli og kommer til å fortsette neste år, med mange nyttige erfaringer og opplevelser i bagasjen. En sjanse jeg aldri får igjen! Med støtte fra ledelsen på Haraldsplass, reiser jeg ut med god samvittighet:)

"Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. ... Tar jeg morgenrødens vinger og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast. ... Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldige er summen av dem!"
Sal. 139, 1-2, 9-10, 17.

Første veneflon-innleggelse utført

2009-05-13T06:18:00.000-07:00

Alt utstyret klart

Lærer instruerer
Nærvøs, Kristine?

Blodsvar! Yey!

Well done. "13.05.09 ANV"

Takk for hjelpen, Kristine! Blåmerker å smerter er en pris å betale for at vennene dine skal bli gode sykepleiere;)

Noen har forstått det!?

2009-05-11T07:16:00.000-07:00

Jeg kunne blitt bare 7 år

2009-05-04T06:13:00.001-07:00

Det var en gang for lenge siden. En helt vanlig dag, som jeg trodde fortsatt kom til å bli en helt vanlig dag. Men jeg tok altså feil. Kort sagt ble alt snudd på hodet, da jeg snudde hodet. Det kunne blitt min aller siste sykkeltur, den aller siste dagen jeg så regnskyer på himmelen, mitt aller siste åndedrag på denne jord. Jeg kunne blitt bare 7 år.

Takket være en lege som visste hva han skulle gjøre i rette øyeblikk, fikk jeg lov til å leve noen år til. Hva skjedde egentlig? Hva gjorde han? Hvordan visste han? Dette har jeg begynt å tenke mye på i det siste. Og det er ikke tilfeldig. Jeg leser nemlig til eksamen i sykdomslære.

Leser om blødninger i magen. ”Ofte imidlertid fredelig rett etterpå.” Ja, det stemmer. Ti minutt tidligere hadde jeg falt over sykkelen, landet på asfalten med sykkelstyret i magen. Stump vold, heter det. Husker ikke mye smerte. Bare kvalme. Og at mor var hvit i ansiktet da vi kjørte til legevakten. Følte meg privilegert som fikk snike forbi alle de andre på venterommet. ”Etter en stund får pasienten tegn på akutt sirkulasjonssvikt med fallende blodtrykk, rask puls og blek, kald, klam hud.” Jeg ble lagt på undersøkelsesbenken. Fikk en sprøyte i armen. Så husker jeg ikke mer fra legekontoret. ”…bare et tidsspørsmål før reguleringsmekanismene som opprettholder blodtrykket overbelastes.” Jeg våknet i ambulansen. Full sirene og mye utstyr og slanger overalt.

Jeg hadde på meg hvit t-skjorte med en søt blyanttegnet kattunge. Den ble klippet opp på midten. De spurte fint om lov først, men hadde vel egentlig ikke noe valg. En liten, men viktig parentes; Min største barndomsdrøm var å få egen katt. Jeg forstod ikke hvorfor foreldrene mine kunne være så vrange, og det er fremdeles en uløst gåte for meg. Kaniner og marsvin, det var visst ikke noe problem, men katt… For å dempe litt av smerten, fikk jeg en dag denne t-skjorta, som nå i ambulansen ble brutalt ødelagt. Parentes slutt.

Intensiv på SIR ble mitt nye hjem. Noen dager. Fikk en grønn maske på meg, måtte drikke en liter bittert vann og ble stukket x antall ganger. Sannsynligvis fikk jeg ”infusjon av krystallioner og antibiotikabehandling.” Legene snakket om rift i leveren. Redd for rift i milten. Operasjon? Nei, det ble ikke operasjon. Jeg fikk ikke fjernet milten. Har visstnok derfor ikke ”økt risiko for alvorlige infeksjoner”. Jeg overlevde. Alt gikk ufattelig bra. Og så levde jeg lykkelig alle mine dager.

Av egen erfaring vet jeg derfor smertelig godt hvor nyttig det er å kunne faget sitt. Det gir meg motivasjon! Eller; det BØR i alle fall gi meg motivasjon…

Fram og tilbake. Rett og slett.

2009-04-29T15:50:00.000-07:00

”En av de få tingene som får adrenalinet til å spre seg rundt i kroppen min, er rødt lys. Særlig dersom jeg har dårlig tid og ingen biler eller fotgjengere er innenfor synsfeltet. Ingen hindringer, med andre ord. Det er bare den signalrøde rundingen der oppe som tvinger meg til å bremse helt ned. Og stoppe. Hvorfor? Jeg forstår ikke dette. Prøver å være tålmodig. Vente. Det går dager, uker og måneder. Fremdeles viser det rødt lys alle steder. Jeg blir lei av å vente. Skal jeg ta sjansen og kjøre, bare håpe på alt går bra og at politiet har nok å henge fingrene i andre steder? Så får jeg øye på en grønn pil lenger fremme. Den peker inn mot høyre. Ok, fint, sier jeg høyt til meg selv. For de som har tenkt seg dit. Jeg derimot, må vente. Vente til MIN pil skifter farge. Til slutt gir jeg opp, tråkker på gasspedalen og følger den grønne pila. Det er sikkert fint innover her også, prøver jeg å overbevise meg selv om. En omvei, riktignok, men kanskje det ligger noen skatter gjemt her inne, eller noen erfaringer som trengs videre på veien. Så kan jeg komme tilbake, om en stund. Kanskje jeg da får klarsignalet som jeg lengter sånn etter?

Før helgen fikk jeg en mail: ”Vi ønsker å møte deg til intervju i forbindelse med at du har søkt på ettåringstjeneste som miljøarbeider for norske barn i Etiopia.” Men den grønne pila viser i en annen retning. Jeg må vente. Kanskje, om noen år, får jeg reise sørover. Gleder meg allerede. Jeg skal bare lære litt mer først.”

Dette blogginnlegget hadde jeg for noen dager siden tenkt å poste. Måtte bare ta et valg, tenkte jeg. Lei av å vente og tenke, så jeg valgte den enkleste veien. Nemlig å bli i Bergen. Det er minst rotete, mest praktisk og fornuftig, vil noen si. Men det føltes rett og slett helt feil. Jeg fikk det ikke til. Kanskje den grønne pila leder til Etiopia, at det er omveien jeg skal gå? Neste helg håper jeg å få litt flere svar. Da venter intervju i Oslo. Og det er alt annet enn sikkert at nettopp jeg blir valgt ut blant alle søkerne. Nå prøver jeg å unngå å tenke så mye på det, for jeg er trygg på at alt legger seg til rette. Bergen løper ikke fra deg, sier noen. Det gjør heller ikke Afrika. Sier jeg.

Kan du ha ment det sånn helt seriøst?

2009-04-24T15:23:00.000-07:00

På vei hjem fra skolen en dag, møter jeg en mann på busstasjonen. ”Har du litt tid?” Ja, svarer jeg. Mannen holder en Bibel full av fargerike lapper, er kledd i arbeidsklær og smilet avslører skjeve og brune tenner. Jeg tenker mitt. Som vanlig. ”Er du en kristen?” Ja, svarer jeg igjen. ”Er du frelst?” Ja. ”Halleluja! Det var nettopp en ung jente her som ble frelst. Vær med å be for henne! Og be for meg! Jeg er her for å forkynne evangeliet, og det er så herlig!” ”Hvilken menighet går du i?” Nå er det jeg som spør. ”Nei, jeg har gått litt rundt i forskjellige menigheter, men nå går jeg i en husmenighet. Men det er ikke det som betyr noe! Det er å være frelst!” Han smiler og fekter litt med armene. Litt vel ivrig. Tenker jeg. Vi utveksler noen ord til slutt før jeg går videre. Snur meg og ser at han fortsetter evangeliseringen sin. En snodig fyr. Lurer på om ikke noen blir skremt av det opplegget hans? At han blir for pågående? Da slår det meg hva jeg egentlig går og tenker og dømmer. Jeg, som aldri går på gata og spør om folk er kristne. Hadde jeg bare hatt litt av den samme frimodigheten! Det eneste spørsmålet jeg er opptatt av, er hvilken menighet han tilhører. Akkurat som om det skulle bekrefte eller avkrefte noe som helst. Jeg rister på hodet, ser ned på den grå asfalten og kjenner at det renner noen varme tårer nedover kinnet. Hva er det med meg? Hvordan i det hele tatt våger jeg å kalle meg en kristen når det står slik til?

Herre, jeg leser i ditt ord, om dine bud og befalinger, og har allerede snublet i det meste. Ja, om ikke i alt. Er det virkelig meningen at jeg skal oppfylle alt dette, av hele mitt hjerte, uten noen syndige tanker og ønske om egen ære? Kan du ha ment det sånn helt seriøst? Da nytter det ikke for meg. Jeg fikser det ikke. Kristenlivet mitt er heller ikke noe å skryte av. Jeg burde vært fylt av glede, overgivelse, frimodighet og iver. I stedet føler jeg tiltaksløshet, maktesløshet, likegyldighet og tomhet. Det er så mange andre som får det så bra til. Og de som det ikke ser ut til å lykkes helt for, ja, de tenker jeg nedsettende tanker om. Så føler jeg meg litt bedre selv. Det er steingrunnen i mitt hjerte jeg har kommet til. Til og med det gode jeg prøver å gjøre, er smittet av synd. Lyst til egen ære og en god samvittighet. Herre, det var ikke dette du hadde tenkt. Hvordan ser du på meg nå? Kan du tilgi meg, eller skal jeg bare gi opp?

En kveld sitter jeg og hører på tale av Hans Erik Nissen. Han sier til forsamlingen: ”Det er ikke slik at alle her inne har like mye nåde. Det er noen her som har mer nåde enn andre. Hvem er det som har mest nåde? Det er den av oss som har mest synd. Den største synder som har tatt sin tilflukt til Jesus, har den største nåde.” Å, det må jo være meg! Mest nåde? Ja, mer nåde enn synden, slik at begeret flyter over! Det står i Bibelen. ”Men der synden ble stor, ble nåden enda større.” Rom. 5, 20. Jesus elsker ugudelige! husker jeg vi fikk høre flere ganger på Fjellheim. Men da må jo Jesus elske meg! ”Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt.” Jes. 55, 7.

Vet du? Jeg må høre dette om og om igjen. Da jeg var mindre, lurte jeg på om de ikke hadde lært det nå, dette med Jesus og korset. De snakket jo om det i hver tale! Å, nei, det trenger jeg å høre ofte. Fordi jeg glemmer så lett. Og så blir jeg så opptatt av alt det jeg skal gjøre og få til, at jeg glemmer at Jesus har fått til alt sammen! For meg. Takk og pris, og halleluja! stemmer jeg i, sammen med den glade evangelisten i oransje arbeidsbukser.

Jesus spør disiplene: ”Vil også dere gå bort?”
Simon Peter svarer: ”Herre, hvem skal vi gå til?
Du har det evige livs ord.” Joh. 6, 68.

Nå all min synd, du tilgitt har.
Av fryd vil hjertet gråte.
Jeg er ditt barn, du er min Far.
Å salighetens gåte!

”Bli da du min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!” 2. Tim. 2, 1.

Har Ordet blitt til nytte for deg?

2009-04-23T14:48:00.000-07:00

Vær meg nådig, Herre,

for til deg roper jeg hele dagen.

Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre,

løfter jeg min sjel.

For du, Herre, er god og tilgir gjerne.

Du er rik på miskunn mot alle som påkaller deg.

Vend øret, Herre, til min bønn!

Gi akt på mine inderlige bønners røst!

På den dag jeg er i nød, kaller jeg på deg,

for du svarer meg.

Ingen er som du blant gudene, Herre,

og intet er som dine gjerninger.

Alle hedningene, som du har skapt,

skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre,

og ære ditt navn.

For du er stor,

du er den som gjør undergjerninger.

Du alene er Gud.

Lær meg, Herre, din vei!

Jeg vil vandre i din sannhet.

Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte,

jeg vil ære ditt navn for evig.

For din miskunn er stor mot meg,

og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

Sal. 86, 3-13.

La oss derfor ta oss i vare,

så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter.

For løftet om å komme inn til hans hvile

gjelder ennå.

For det glade budskap er blitt forkynt for oss,

likesom for dem.

Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem,

fordi det ikke ved troen var

smeltet sammen med dem som hørte det.

For det er vi som kommer inn til hvilen,

vi som tror.

Hebr. 4, 1-4.

Hvor hører du til?

Fjelltur og grilling

2009-04-18T08:45:00.000-07:00

På tide med en oppdatering. Påskeferie og eksamen er over. Nå har lesingen til neste eksamen begynt. Marianne reiser til Kiel og blir borte en hel mnd. Hvis noen lurer på hvordan det går med meg, så stikk innom Gravdal!:) Det er ikke så langt og trist som det høres ut som... Bare se her:

Jeg har ett (...) problem

2009-04-01T13:54:00.000-07:00

og det er at jeg har lyst til alt! Nesten. Godt å være ferdig med å ta valg, tenkte jeg i høst. Endelig slå seg til ro tre år her i Bergen. Men nå innser jeg at valgenes tid ikke er slutt. Eller jeg får litt småpanikk for å bli ferdig med utdannelsen og ikke lenger ha den samme friheten!? I forhold til permisjon fra studiet, så er det nå eller aldri!

"Alle muligheter åpne" er blitt mitt motto for vårens valgkvaler. Og når jeg lenge har hatt lyst til både det ene og det andre, så sitter jeg ofte i tenkeboksen for tida.

Alt avhenger av hvilke dører Gud stenger og åpner.

Hvis du har en mening om hvor jeg skal tilbringe neste år, så kryss av alternativet i margen:)

Bryllup K&H

2009-03-30T10:53:00.001-07:00

Dagenes reklame...

2009-03-24T09:42:00.000-07:00

Anbefales! Hvis du må velge en av dem: Ta den røde:)

Ferdig med praksis!

2009-03-20T06:01:00.000-07:00

I går hadde jeg min siste dag på sykehjemmet. "Feiret" med muffins til avdelingen og snopeglass til veilederen min:) De har gått fort, disse to månedene. Kjekt har det vært og mye har jeg lært, men godt skal det bli å komme tilbake til skolen igjen. Til deg som lurer på om jeg ser fram til å være ferdig utdannet; Å, nei du! Studentlivet er herlig! :)

Tre generasjoner, sammen i Bergen

2009-03-17T07:56:00.000-07:00

I helga kom mor og mormor på besøk. Ikke lett å skulle varte opp "ekte husmødre" med mange års erfaring, men jeg tror at forventningene ble innfridd:-) Vi hadde en flott helg!

Lammets blod

2009-03-16T04:05:00.000-07:00

Har du noen gang opplevd å komme til låst dør og oppdage at nøkkelen ligger innenfor? Jeg fikk det til for noen dager siden. Det måtte jo selvfølgelig skje da både Marianne og husets eiere var på vinterferie. Der stod jeg fortvilet og klødde meg i hodet, vel vitende om at nøkkelen lå bare en meter innenfor den store, tunge hvite døra. Om noen år, eller kanskje bare noen dager eller timer, skal du stå foran inngangen til paradis, foran porten som kun har en kode. Har du latt deg finne av Ham som eier den, han som er Veien, Sannheten og Livet? Er du dekket av ham, eller ønsker du heller å prøve å komme gjennom selv? Det er livsviktige spørsmål som du kun kan gjøre noe med mens du ennå lever her på jord.

Før jul i fjor var jeg i Tyskland og fikk med meg en tur til Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Det var brutalt nok bare å tenke på hvordan de stakkars arbeidsfangene hadde hatt det bak piggtrådgjerdet. Dag ut og dag inn, ingen mulighet for å slippe unna og rømme bort. De var fanger. Noen utenfra, en sterkere makt, en seirende Herre som sprengte i stykker gjerdet, ble deres redning.

Da jeg var 12-13 år, leste jeg en bok som heter ”Reisen til morgenstjernen.” Den store gåten begynte så vidt å løses for meg da, omtrent midt i boka. Hvordan kan Jesus og hans død på korset gi oss evig liv? Hva var det som skjedde egentlig? Slike spørsmål surret ofte oppi hodet mitt, og det gjør de fremdeles. Jeg gleder meg til en dag å få se alt klart, for nå ser jeg bare stykkevis og delt. ”Jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus” Fil. 3, 12. Men tilbake til boka. Kort fortalt handler den om en gutt og ei jente som er på reise, til morgenstjernen. De havner etter hvert i en mørk hule, ei grotte med strømgjerde rundt, der det ikke finnes noen utganger. Dagene går og det blir verre og verre for de to vennene. Men så skjer det noe; et hvitt, lite lam kommer imot dem. Det går rolig mot strømgjerdet. Gutten prøver å rope for å lokke det vekk, vil ikke at det skal bli skadet. Til slutt treffer lammet gjerdet og faller død om. Vennene går nærmere og oppdager til sin forbauselse og store glede at det har kommet et hull i strømgjerdet. Akkurat stort nok til å krype gjennom. En og en. Nå starter et nytt liv, og de får riktig kurs på vei mot morgenstjernen. De har gjennom dette fått del i Ham, i Lammets blod, som er nøkkelen til endemålet for reisen; selve himmelen!

Det begynner å nærme seg påsketider. Forbigang, betyr det ordet. Påske. Påske for Herren! Vet du hva det var, i det gamle testamentet? Da israelsfolket skulle dra ut fra Egypt, fikk de beskjed fra Herren om å ta et lam uten lyte, av hannkjønn. Blodet skulle strykes på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken. En engel skulle da samme natt gå gjennom byen og drepe alt førstefødt, men: ”Blodet på de hus hvor dere er, skal være et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.” 2. Mos. 12, 13. Et forbilde på Jesu død i det nye testamentet. ”Når jeg ser”, står det. Når Gud ser blodet. Det er det avgjørende. Min frelse er ikke avhengig av hva jeg ser, men hva Gud ser! Er jeg skjult i Kristus? Hva ser Gud når han ser på meg, på deg? ”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” 1. Pet. 1, 18 – 19. Det forklarer hva nåde er. Hvem gikk dødsengelen forbi? De som hadde størst tro, som angret sine synder på rette måten? Var det de som gjorde mest gode gjerninger og som folk snakket vel om? Nei, det var blodet! Lammets blod! Det gjaldt for Gud. Det var nok. Det er nok, også i dag. Du kan komme som du er, legge av alt ditt eget, all synd og utilstrekkelighet, ved korsets fot og ”…Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” 1. Joh. 1, 7.

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. … Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham." Jes. 53, 5 – 6.

Du som bryter lenker, løser trellers bånd.
Du som frihet skjenker, ved din Hellig Ånd.
Frem til deg jeg trenger, Fra mitt fengsel ut
Ingen slave lenger, Men et barn av Gud

Til det mørke fengsel, Aldri mer jeg går,
Hjertets dype lengsel Til din himmel står
Glad jeg til de andre Roper det jeg kan:
Kom med oss å vandre til det lyse land!

Hva er meningen med livet?

2009-02-24T10:18:00.000-08:00

Det er et spørsmål jeg tror alle oppegående mennesker tenker på, kanskje daglig. Det er ikke sikkert at du tørr å spørre deg selv om dette, men du vet at det ligger der, bak alle dagliglivets gjøremål og framtidsdrømmer. I begynnelsen av skoleåret hadde vi dette temaet oppe på en forelesning. Hva er meningen med livet? ”Å få seg en god utdannelse, en bra betalt jobb, partner, kanskje barn, å gjøre det beste utav tida og leve ut alle drømmer.” Det var svaret sidemannen gav til meg. På sykehjemmet der jeg er i praksis nå for tida, er ofte samtalene rundt bordet kretset om det negative; dårlige lærere, idiotiske politikere og lite lønn. Enten det eller så er det snakk om hvordan livet hadde blitt så uendelig mye bedre hvis man for en gangs skyld kunne blitt lottomillionær. Hva er det for noe? Hva er det som gjør at folk er så misfornøyde, at de stadig må ha noe mer og hele tiden streve etter lykke?

Jeg kjenner det selv noen ganger. Livet kan virke meningsløst, så tomt. Jeg har mest lyst til å flykte bort, vekk fra alle krav og forventninger, bare dra min vei. Men når er det jeg har det slik? Jo, det er når bibellesning og bønn blir nedprioritert. Det er aldri snakk om dårlig tid, men om feil prioritering. Jeg vet det så altfor godt. Jeg jager etter tilfredsstillelse, prøver å finne på ting å fylle tida med, men merker at det er bare tomhet. ”Den som elsker penger, blir ikke mett av penger. Og den som elsker rikdom, får aldri nok” Pred. 5, 9.

Borte fra alle spørsmål, blikk og verdens uro, og med en åpen Bibel; Der finner jeg hvile, glede og ny motivasjon.
”En stille stund med Jesus, den bringer kraft med seg. Den gir meg lyst å vandre på Herrens gode vei. Den gir meg mot å leve og lide for hans navn. Alt nå en salig forsmak på hvilen i hans favn.” Sangboken, nr. 576. De stundene, i de øyeblikkene, da jeg får se litt av hvem Han er, for meg, da merker jeg at sekken med tunge bekymringer faller av skuldrene mine. De hverdagslige problemene blir så små og ubetydelige. Da vil jeg ikke annet enn bare å være hos ham, for der finner hjertet mitt fred, en fred som verden aldri vil kunne gi. ”Du har gitt meg glede i mitt hjerte, større enn den de andre har når de har overflod av korn og most.” Sal. 4, 8. Du får gjøre som du vil med mitt liv, bare jeg får være din. Jeg får møte morgendagen, hver time og hvert minutt, sammen med Jesus. Vi har lett for å tenke at vi går gjennom livet med Jesus på slep, slik at vi kan rope på ham når det blir vanskeligheter. Nei, det er Jesus som har oss med seg. Det er Han som tar meg med seg inn i en ny dag. Jesus har vært der før meg. Han holder meg i hånden, leder meg inn i ferdiglagte gjerninger og bærer meg på skuldrene sine. ”Ta meg med deg” Høys. 1, 4. Ta meg med deg, Jesus, inn i morgendagens vanskeligheter. Ta meg med deg til korsets fot. La meg få se at graven er tom. La meg få se at jeg er liten og hjelpeløs, full av synd, og skjul meg i din rettferdighet. Ta meg med deg til vann der jeg finner hvile. Ta meg med deg og før meg til mitt rette hjem, når du har talt mine dager her på jord.

Meningen med livet er å leve i takknemlighet til en Far som elsker deg høyere enn du noen gang kommer til å forstå.

”For han er vår fred” Ef. 2, 14.
”Smak og se at Herren er god!” Sal. 34, 9

”Herre Jesus! Tilgi meg. Enda jeg er din og ligner deg, ønsker jeg til tider mer å ligne verden rundt meg! Jeg har dronningsstatus, adgang til de evige palasser og engler som holder meg med selskap, men koser meg mest med billig underholdning. Hold meg fast hos deg, så jeg ikke rives med av utroskapen i mitt hjerte. La ikke ting, tid, behov, arbeid, tjeneste, mennesker komme mellom oss. Grip godt tak i meg, slipp meg ikke! Jeg er så svak. Tilgi min vingling overfor deg. Må din trofasthet overvinne min troløshet!”
(Bønner fra boka ”Forenet med den elskede” av Stein Solberg)

Så sant, så sant

2009-02-18T01:22:00.000-08:00

Det er godt å få bekreftet noen sannheter.

Skriftlig. Og på trykk i avisen.

En helg hjemme

2009-02-16T12:18:00.000-08:00

På tur til Lifjell. Koselig. Og morsomt.

Nedfarten med akebrett er en egen historie:)

For deg, tusen ganger til.

2009-02-10T13:11:00.000-08:00

Har du lest Drageløperen? Hvis ikke du gjør det før eller siden, så går du virkelig glipp av noe. Jeg leste og forstod raskt at det var en god historie som ble skildret. Godt skrevet var den også. Men det var noe mer, noe som jeg kunne kjenne igjen i mitt liv, noe som grep tak i meg og fikk meg til å tenke. Vil bare nevne noe av dette, uten å dra sammenligningene for langt.

To kamerater vokser opp sammen. Den ene er den andres tjener, men ingen av dem tenker så mye over det. De er venner, Hassan og Amir. Hassan blir spottet, sett ned på og foraktet for den han er. Amir gjør ingenting. Han bare ser på at kameraten og tjeneren hans blir slått, mishandlet og plaget. Hva gjør jeg, hva gjør du, i møte med skolekamerater, arbeidskamerater, media eller andre som åpenlyst spotter Gud og Hans ord? Ser vi bare på? Er vi redd for å tape ansikt, redd for at Guds ord ikke er kraftig nok, eller skammer vi oss over verdens Frelser? Vi er på det seirende laget, folkens! Vi er kongebarn, elsket av Gud og på vei mot en himmel i evig glede. ”Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?” Sal. 27, 1.

Hvert år er det dragekamp i landsbyen. Hassan er på lag med Amir. De kjemper til siste slutt, med blodige hender, og vinner kampen. Hassan kutter av den siste dragesnoren og dragen daler sakte mot bakken. Jubelen vil ingen ende ta. Det er deg og Jesus det handler om. Ikke alle andre, men deg. Det er deg han elsker og vil være sammen med. Han elsker deg så høyt at han ”fornedret seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.” Fil. 2, 8. ”Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus” 1. Kor. 15, 57. Det er da Hassan løper etter, snur seg til Amir og roper: "For deg, tusen ganger til!" Han får tak i dragen, tviholder på den. Ikke en gang under sterk mishandling, gir han den fra seg. Han har jo vunnet den til Amir, for Amir. Den skal være et minne om kampen som ble vunnet den dagen. Hver dag, hver time og minutt får Amir nyte godt av seieren ”… Vi vinner mer enn seier ved ham som elsket oss” Rom. 8, 37. Daglig tilgivelse, ny nåde og trofast vennskap.

En dag skjer det noe som forandrer livet til de to barndomsvennene, for alltid. Hassan og faren hans pakker koffertene. De har fått nok. De kan ikke leve der lengre. Ingen sier noe. Stille forlater de gårdsplassen, huset, hjemmet, men aller mest et langvaring og godt vennskap. Det har kommet noe i mellom, noe i mellom Amir og Hassan. Derfor må han dra. Han har ikke noe valg. Dragen, som tidligere minnet ham om seier, blir nå tatt bort og gjemt. Den gir ham dårlig samvittighet. Kjenner du deg igjen? Har det kommet noe mellom deg og Jesus, noe du ikke vil gi slipp på og ikke vil ta et oppgjør med?

Noen år senere ringer telefonen hjemme hos Amir. Han er voksen nå, men har aldri glemt fortiden. ”Kom. Det er mulig å gjøre det godt igjen”, sier stemmen. Den gamle mannen i andre enden var en god venn av familien. Amir tenker seg litt om før han bestemmer seg. Han drar tilbake, tar et oppgjør med fortiden og får en ny start. Hassan er død, men han etterlot seg en krøllete papirlapp. Helt på slutten skriver Hassan til sin venn Amir: ”Og jeg drømmer om at du en dag kommer tilbake. Hvis du gjør det, vil du finne en gammel, trofast venn som venter på deg.” ”Er vi troløse, så forblir han trofast.” 2. Tim. 2, 13. Vil du komme tilbake? Jesus venter. Med åpne armer!

"For deg, tusen ganger til." Ja, jeg faller. Jeg feiler og synder. Men: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” 1. Joh. 1, 9. For deg, Anne. For DEG, tusen ganger til!

En liten oppdatering

2009-02-02T02:45:00.000-08:00

Tenkte bare at jeg skulle skrive litt hva som skjer for tida. Jeg er inne i min andre praksisuke på sykehjem. Det er alltid litt stress å komme til en ny plass. Nye folk, nye rutiner og mange småting å huske på. Er vant med å jobbe selvstendig og gjøre ting på min måte. Nå skal jeg overføre det jeg har lært i praksis og hele tiden reflektere, stille spørsmål og tenke gjennom hva/hvordan/hvorfor. Spennende, men krevende. Ser at jeg har mye å lære!

Hva tenker de gamle som sitter alene på rommet? Lever de på minnene, akkurat som jeg lever i nåtiden eller i fremtiden? "Det var du, det var jag og det var sommar." CD-spilleren står på full guffe. Jeg prøver å forstå, men det er vanskelig. Jeg er jo bare en liten jentunge i deres øyne. De har levd 70 år lengre enn meg. Hva vet jeg?

Ellers er det sol og minusgrader her i Bergen. Jeg skal på jobb i kveld, så nå er det ut på tur!

"Kraften i en foss består av mange vanndråper som jobber sammen." (Sitat fra sykehjemmet)

Hva en blomst kan fortelle

2009-01-24T10:34:00.000-08:00

Blomster har aldri vært min greie. De trives ikke i nærheten av meg. Merkelig nok... Enten lider de drukningsdøden eller så blir de til brune, tørre kvister. Men nå har det altså skjedd et under i stua på Gravdal! Planten fra Ikea, kjøpt i august, lever ennå og vokser som aldri før. Hvorfor skriver jeg dette? Fordi den får meg til å tenke på noe, noe som den også daglig minner meg om. Nemlig Guds menighet på jorda. En blomst? Mm.

En periode setter jeg blomsten på bordet, lengre inne i stua. Den passer liksom bedre der. Vann får den, men kanskje ikke så ofte som før. Jeg blir mer opptatt av at alt skal se så fint ut, passe inn liksom. Hva med en ny og mer fancy krukke? Det hadde vært noe! En som alle legger merke til og skryter av. Mens jeg legger planer og drømmer, blir bladene slappere, noen brune flekker kommer til syne og de nye skuddene krymper inn. Det bekymrer meg litt, men ikke egentlig. Lurer på hva årsaken kan være. Kanskje jeg skal kjøpe den nye krukka med en gang!? Hva med å tørke litt støv på bladene? Nei, det nytter ikke. Jeg må ydmykt ta stegene tilbake til begynnelsen, til utgangspunktet.

I skapelsesfortellingen leser vi at Gud skapte vannet og lyset. Før alt liv. De første månedene fikk planten stå i vinduskarmen. Den fikk daglig lys fra sola og jevnlig påfyll av vann. Derfor kom det stadig nye, friske skudd til og den ble større og kraftigere.

Hva skjer med Herrens menighet når den står i skyggen, når ikke Gud og Hans ord får nå inn? Når ikke Jesus får komme til med sin nåde og sitt evangelium, det levende vann? Resultatet blir til slutt åndelig tørke og i verste fall død. La det aldri få skje med noen av oss! ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.” Jak. 4, 8.

Det er det denne grønne planten i vinduskarmen minner meg om. Å bruke tid på Guds ord, leve nær ham og la hans lys få gjennomstråle meg. La dette være sentrum og hovedfokus i menigheten! Jo, det kan svi og gjøre vondt av og til, men det er bare av faderlig omsorg. ”Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.” 1. Joh. 1, 7.

Skatten til Anne er verdt...

2009-01-22T08:57:00.000-08:00

- Helseutgiftene til 0,3 norske pensjonister bosatt i Spania (Det kjennes godt å bidra til at litt under en tredjedel av en pensjonist får sole seg i syden!)

- Bevaring av 5,2 kvadratmeter regnskog i Brasil. (Regnskog er bra å ha. Kanskje det til og med står et tre på disse kvadratmeterene!?)

- Kostnaden for assistert befruktning til 0,1 barn. (Ja, da mangler det bare 90 prosent for at et nytt liv kanskje skal få mulighet til å få sin plass i denne verden.)

- 0,04 løpemeter firefelts motorvei (4 cm asfaltert vei, ikke verst!)

- 0,02 seter i et av de 50 nye togsettene som NSB har bestilt (Neste gang jeg tar toget, riktignok et av de nye togsettene til NSB, skal jeg passe på å nyte turen ekstra godt. Tenk at jeg har betalt for hele to prosent av setet jeg sitter på!)

...og jeg som trodde mine skattepenger betydde noe. I det minste litegrann. At jeg kunne ta så feil.

Nytt familiemedlem

2009-01-13T12:10:00.000-08:00

Fra 7 til 8 på få dager, til både glede og frustrasjon.

Velkommen inn i familien, Saily!

Tiden er ute...

2009-01-09T04:23:00.000-08:00

…blinker det igjen og igjen. Mobiltelefonen vibrerer kraftig for å understreke budskapet. Jeg rykker til og går for å ta kaka ut av den varme steikeovnen.

Tiden er ute?
Jeg er ikke nihilistisk eller defaitistisk, men tror det Bibelen sier om at tida på jorda snart er ute. Jesus kommer igjen. Snart. ”Men det sa de jo for over 2000 år siden også!” Ja, men det er fortsatt like reelt. Kanskje mer enn noen gang.

”Dere vil høre om kriger og rykter om krig. … For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike. Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. … Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men den dag og time kjenner ingen. … Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.” Luk. 24

”Tiden er ute!” Tenk når det ropet lyder fra himmelen! Jesus kommer med kraft og stor herlighet, basunklangen høres over hele jorden og folk bryter ut i klagerop. Da er det for sent til å forandre på noe som helst. Sanden i timeglasset har runnet ut. Nå blir livet snudd på hodet og fortsetter til evig tid, i to helt ulike verdener. Familier blir splittet, menigheter løses opp og venner ser hverandre aldri igjen. ”Den ene skal bli tatt med, den andre blir latt tilbake”. Luk. 24. Hvor er du da?

”Gud er kjærlighet.” Joh. 4, 8. Jesus elsker alle kristne. Han elsker alle som er medlem i NLM. Ja, til og med de som ikke har noen spesiell oppgave i menigheten. Stopper hans kjærlighet der? Nei, hans kjærlighet overgår all kunnskap. Ef. 3, 19. Han elsker jøder og hedninger. Han elsker selvmordsbombere, de som torturerer kristne, dødsdømte mordere. Han elsker Hamas-medlemmer, de palestinske opprørerne i Oslo, de som hater Hans navn. Det er som om han sier ”Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.” Luk. 23, 34. Han elsker dem og han lengter etter å få åpne øynene deres så de kan se Ham. Han lengter etter at de skal komme løpende inn i armene hans og motta tilgivelse og nåde, som han har betalt for med sitt eget blod.

”Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” Joh. 4, 9 – 10.

Det er ikke for sent. Tiden er ikke ute. Det er ennå nådetid, ennå tid til å ta imot Guds nåde.

Hvile hos Jesus

2009-01-08T08:49:00.000-08:00

Utdrag fra boka Ett er nødvendig av H. E. Nissen:

”Han tok ut de tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne…” Mark. 3, 14.

Førs og fremst har Jesus utvalgt deg til å være hos ham. Du skal være sammen med ham. Jesus ønsker fellesskap med deg. Det er noe han vil dele med deg. Det er noe du skal dele med ham.

Du synes kanskje at du utretter så lite for Jesus. Den følelsen kjenner enhver levende kristen. Han ser på seg selv som en unyttig tjener. Glem ikke at det viktigste for deg ikke er tjenesten. Det er å være hos Jesus. Det kan selv den som er mest hjelpeløs. Og sannheten er, at det samtidig er det du lengter mest etter. Det er det dypeste behovet du har.

Men er det nok å være hos Jesus?
Ja, det er nok for tid og evighet. Hos ham kan du få stille lengselen i ditt hjerte. Han er mer interessert i deg enn i tjenesten din. Det eneste han spør etter, er om du er glad i ham. Det betyr mer enn alt du kan utrette. All tjeneste begynner og fullføres under hvile hos Jesus. Det er jo dypest sett ikke du som tjener. Det er ikke du som bærer frukt. Det er Jesus! Han lever i deg. Han trer fram gjennom deg. Derfor: Bli hos Jesus. Der finner hjertet hvile. Der blir du et brukbart redskap for Frelseren!

Johanne <3 Torgeir

2009-01-01T15:12:00.000-08:00

Kirkedørene åpnes og inn kommer den eneste prinsessen i Torgeir sitt eventyrlige liv.

Preludiumet er Gabriel`s oboe (eller Nella fantasia). Nydelig. Hun stråler! Etter en halv time har de lovet for mange vitner å holde sammen i gode og onde dager. Herr og fru Hauge. Endelig.

Festen fortsetter med sushi og koldtbord.

Nytt år og starten på et nytt liv
for det lykkelige ekteparet
Johanne Pauline og Torgeir Hauge!

Vil samtidig ønske alle blogglesere

et godt og meningsfullt nytt år!

Hvis jeg blir enslig...

2008-12-25T17:32:00.000-08:00

…så si ikke ”stakkars deg”. Ikke tenk det heller. For min skyld. Og for din skyld.

Vi går snart inn i et nytt år. Jeg vet ikke hva som venter meg. Heller ikke hva som ikke venter meg. Min fremtid ligger i Guds hender og jeg får bare et øyeblikk om gangen. Men tanker om framtiden; det har jeg.

Vi kan aldri få et fullkomment liv her på jorda. Det er bare til å innse det med en gang. Trenger ikke å streve for å få det heller. Det vil alltid være noe vi mangler, noe vi savner.
Hva er meningen med livet? Tenk litt på det. Hva er det som gir deg mening?

Tida går fort, særlig etter fylte tjue, har jeg blitt fortalt. Mitt liv om ti år, tjue år, femti år? Hva gjør jeg, hvor er jeg og ikke minst; hvem er jeg da? Hvis jeg er blitt en smule spesiell gammel dame, så har du lov til å synes synd i meg og se ned på meg, men ikke gjør det. Godt ment kanskje, men feil tanke. Hvis jeg da har fått lov til å vandre i ferdiglagte gjerninger og vært med på å føre noen til Jesus, så kan ingen ha hatt et rikere liv. Gift eller ikke, barn eller ikke barn; hvor Gud fører, vil han også trofast være med. Og så må vi aldri glemme at jorda bare er en venteplass. Av og til ser det ut som om folk tenker at de skal bo her for alltid. Ja, kristne også. Som om dette var Livet med stor L. Tenker langsiktig, sparer til hus, større hus, luksushytter og båter. Og jo mer en eier, dess flere bekymringer. ”Tenk hvis huset brenner!" "Hva skal vi gjøre?" "Hva vil jeg redde først?” Slik tenker i hvert fall jeg. Huset skal brenne! Alt skal forsvinne! Og ikke minst: Jeg og du skal dø en dag og ”hvem skal så ha alt du har samlet?” (Luk. 12, 20).

Det er aldri for sent å gjøre noe med resten av livet.

Ikke før det er tomt for øyeblikk.

God jul!

2008-12-23T07:24:00.000-08:00

En liten sønn av Davids rot,

Som og er Guds tillike.

For våre synders skyld forlot

Sitt høye himmelrike.

Det var han tungt å tenke på

At verden skulle under gå.

Det skar ham i hans hjerte;

I slik en hjertens kjærlighet

Han kom til oss på jorden ned

Å linde all vår smerte.

Berlin, desember 08

2008-12-07T12:27:00.000-08:00

Brandenburger Tor

En av fire ganger i godstolene på Starbucks cafe

Tur til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen

Julemarked hver ettermiddag/kveld

Tidligere grenseovergang; Checkpoint Charlie

Rester av Berlinmuren som falt på min toårsdag

Nå blir det eksamenslesing for fullt framover.

Bestått eller ikke bestått; God jul, sier bare jeg! :)

Bald Weihnachtsmarkt in Berlin!

2008-12-03T14:13:00.001-08:00

I morgen kveld er Marianne, jeg og mødrene våre her:

Nå blir det julestemning! Gleder oss.

For en kvinne, for en kalkun!

2008-12-02T12:08:00.000-08:00

Midt i eksamenstid og lesing inviterer Aud tolv sultne middagsgjester på kalkun og intet mindre enn NI ulike typer (amerikansk) tilbehør. For en klasse! For en kvinne! For en kokk! Og for en kalkun...! Vi er imponert.

Evig glede!

2008-11-29T15:13:00.000-08:00

Det er ettermiddag og mørket er i ferd med å legge seg over byen. Kaldt er det også. Minusgrader. Snø og is dekker den grå asfalten. Jeg er på vei hjem fra nok en lang skoledag. Går sakte gjennom kirkegården ved Haukeland sykehus. Det er så rart å tenke på at under snøen, mellom jord og steiner, ligger kropper som en gang har levd og vært en del av folkemengden. Jeg får frysninger med tanken på en dag å senkes ned i den kalde jorda. Tenk å ligge der i mørket til alle døgnets tider, år etter år. Og så jeg som fryser så lett! Barnslige tanker og så langt fra sannheten.
”Hvil i fred” ”Vi unner deg hvilen, men savnet er stort” ”Takk for alt. Vi møtes igjen” Hvil i fred? Jeg kan ikke unngå å tenke på hvor han nå er, denne gutten som døde så altfor tidlig. Har han fred? Det avhenger av om han eide freden som bare Jesus kan gi, her i tiden. Har du fred, med Gud? Døden kan du ikke slippe unna. Heller ikke evigheten etterpå. Hvor har du tenkt deg?

En dag blir det min tur å møte min siste fiende: døden. Det er ikke den fullkomne hvilen og freden jeg lengter mest etter. Nei, min Frelser skal møte meg med åpne armer og jeg skal endelig få takke ham av hele mitt hjerte for alt han har gjort for meg. Og jeg skal evig få glede meg. Ingen synd, ingen smerte eller sorg. Ingen tårer, bare gledestårer. Målet er nådd. Jeg er hjemme. Det er ingen som er mer lykkelig enn meg da. ”Velkommen hjem, Anne, mitt barn!” Anne. Det betyr Nåde. Hans barn, av bare nåde.
Jeg ønsker ikke at noen skal sørge den dagen jeg flytter hjem. Jeg er ikke nedgravd i den kalde jorda, men jubler i himmelen! Tenk å ha det perspektivet i begravelse; å glede seg på den andres vegne. ”Vi fryder oss ved tanken på at du er hjemme hos Herren!” ”Vi unner deg gleden og kommer snart etter!” ”Takk for alt til nå, vi møtes snart igjen.”
Det er kanskje litt tidlig å tenke på døden nå, mener du. Ja, det kan stemme det. Men er du så sikker på det? Vi må leve hver dag som om den var den siste, leste jeg nettopp. Uansett hvor mange år jeg får, så håper jeg at overskriften over mitt liv aldri forandres. Fra livets begynnelse til livets slutt, inngravert med gullbokstaver: "Alt av nåde."

Q(:)()() (snømann) * *

2008-11-24T08:54:00.001-08:00

Jeg er ikke tankeløs, men tiltaksløs for tida. Da blir det lite oppdatering her på bloggen. Jeg har, siden sist, rukket å bli 21 og har dermed passert streken til voksenlivet. Eller har jeg det? Det er rart med det, men de "gamle" blir bare yngre og yngre. De "store, skumle ungdomselevene" og de "voksne ungdommene på videregående" har for lengst fått et annet navn i mitt hode. Det samme gjelder "de gamle trettiåringene". Er tretti så gammelt da? Pensjonister, derimot, hører fremdeles med til den eldre garden. Enn så lenge. Jeg kunne tenke meg å sette livet på pause nå. Bare være 21 år noen år til. Men det er ikke vits i å reflektere noe mer over det. Livet går videre uansett, enten jeg vil eller ikke. Men voksen, det er jeg vel ikke enda!?

Det nærmer seg jul og eksamenstid. Med snø ute, stearinlys og julepynt i stua blir alt så mye lysere...

Kjedelig uten bilder, ikke sant? Tiltaksløs = lite bilder. Men noen glimt fra siste tida:

Blomst på døra, 9. november:

Togtur til/fra Oslo (Frontline) med Johanne og Anne Torunn.

Smash og kaffi, kan det bli bedre!?:

Var hjemme i helga. Julemesse og besøk hos Christine, Kjetil og lille Markus (1 uke) :

Her bor vi, for dere som lurer på hvordan det ser ut utenfor.

Vi bor i nederste etg.

Snø og stjerneklart. *Julestemning* :

TeFT-treff hos Aud

2008-11-08T03:26:00.000-08:00

6 av 12 TeFT-ere bor i Bergen.

Veldig gøy å treffes, samlet, av og til. Simon er denne gangen byttet ut med Lene (på besøk fra Oslo).

Susann - forelsket, overlykkelig og stolt:

*Mimring og lengting tilbake*

Johanne forbereder seg til husmorrollen. Om 53 dager, på selveste nyttårsaften, blir hun fru Hauge. Alle hjerter gleder seg!

Besøk av lillesøstre

2008-11-04T09:29:00.000-08:00

Det ble ikke mye tid til lesing i helga, og godt var det. Det var hvertfall godt å ha en unnskyldning, som for eksempel familiebesøk... Helga startet med kakao på Brunello:

Så var det hjem og slappe av med ostesmørbrød, "lått å løje" og gitarspilling :

Neste morgen våknet vi til sol og frost, og så gikk turen opp til Birkelandstoppen. Måtte jo vise dem skolen min og øvelsesrommet der de "naturtro" dukkene hviler:

Så var det klart for shopping. Først på sentere i byen og så til Vestkanten. Får aldri nok:) Etter mye trasking og dermed slitne kropper og hoder, satte vi oss godt til rette i kinosalen. Selvfølgelig med nok snop, brus og popkorn. High school musical 3. Helt grei fjortisfilm!

Kvelden ble avsluttet med pizza på Peppes:

Søndag var vi først på møte i Salem og etter litt om og med så havnet vi på Akvariet. Greit med besøk av og til, så får jeg også sett de kjente stedene i byen. To timer hadde vi på oss, men fikk utrolig nok med oss både 3D-film, krokodillemating, holding av slanger, mating av pingviner og triksing med selene.

Nesten som å være tilbake i Afrika, bare at der var dyrene i sitt rette element... Da utrydding av krokodiller kom på banen, måtte jeg passe meg for å ikke røpe krokodillejakten i jungelen i Bolivia. Hadde nok fått noen skuffede og mistenksomme blikk da, ja!

Som den jeg er, alltid seint ute (men alltid tidsnok!), så var det nære på at jentene ikke kom med flyet tilbake. Da kunne jeg risikert å hatt dem hos meg en stund til. Det hadde jo vært fint, men kan innrømme at jeg var takknemlig for at mandagen var undervisningsfri.

Takk for ei kjempehelg, lillesøstrene mine:)

Busstreik / evangeliet

2008-10-26T14:26:00.000-07:00

Minuttene går. Det skulle ha kommet minst to busser forbi i løpet av denne tiden. Hva skjer? Det nytter ikke å stole på kollektivtrafikken, tenker jeg. Etter førti minutt kjører en sølvgrå Volvo inn i busslommen. ”Det er busstreik i dag. Nei, det kommer ingen busser. Du må nok bare begynne å gå!” Ja vel. Tusen takk for at du sa ifra. Irriterende, men jeg ser ikke noe annet alternativ enn å ta beina fatt og håpe på å nå den obligatoriske forelesningen som starter om et par timer. Regnet plasker ned, som vanlig.

Mens jeg går der langs veien, litt oppgitt over at ingen sa ifra før og glad for å slippe og vente lenger forgjeves, gleder jeg meg til å fortelle alle de ventende passasjerene om streiken. De blir sikkert også glad for å slippe og vente på bussen som aldri vil komme, tenker jeg og føler at jeg er på vei til å gjøre en god gjerning. Kanskje denne beskjeden er alt som skal til for at de ikke skal komme for seint på jobb eller skole. Da blir det plutselig så alvorlig for meg hvor mye lettere det er å gi denne ubetydelige meldingen om at bussen dessverre ikke kommer i dag, enn å kanskje fortelle de samme menneskene at de er på vei mot en evig fortapelse. ”Du, jeg ville bare si at du må omvende deg før det er for seint. Du er på feil vei. Du kommer ikke til å nå fram til målet hvis du fortsetter slik. Visste du at Jesus er den eneste som kan gi deg evig liv?” Hvor mange rare blikk hadde jeg vel ikke da fått? Men hvor mange tusen ganger viktigere er vel ikke denne beskjeden!?

Noen takker for at jeg sier ifra og bestiller taxi. Noen bryr seg ikke og fortsetter med å kikke etter bussen. Andre forstår ikke hva jeg sier. Andre igjen får aldri beskjeden. Enten fordi de er så opptatt med å snakke i telefonen, eller fordi jeg ikke orker å løpe over gata hvor de står og venter, eller fordi det er så mye støy at beskjeden ikke når fram.

Det slår meg mer enn en gang: Tenk hvis dette ikke stemmer!? Tenk hvis mannen i den sølvgrå Volvoen ikke hadde rett!? Hvis bussen kommer rundt hjørnet nå, da har jeg tabbet jeg meg skikkelig ut altså. Men konsekvensene er så store dersom det viser seg å være sant. Derfor velger jeg å fortelle om busstreiken med frimodighet! Samtidig har jeg også erfart at det stemmer. Jeg stod nemlig tre kvarter og ventet uten at det kom noen busser forbi.

Er det menneskefrykt som hindrer oss i å fortelle frimodig om Jesus? Er vi så redd for hva andre vil si at vi holder sannheten for oss selv, noe som kan få evige konsekvenser for våre medmennesker?

De første kristne måtte gjennomgå mye, men sa tydelig ifra om at ”vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.” Apg. 4, 20. Å, hvor vi har mye å lære!

Naturlig vidundermedisin

2008-10-16T10:20:00.000-07:00

Løp ut i høstregnet, helst til en fjelltopp med utsikt!

Etterpå tar du en velfortjent varm dusj og lager noe godt til middag, f.eks. gratinerte pannekaker...

Etter mørkets frembrudd setter du deg godt til rette i sofaen med teppe og en kopp kakao.

Naturlig vidundermedisin mot både fysiske og psykiske plager!

Høst i Bergen

2008-10-14T11:07:00.000-07:00

Nåde over nåde

2008-10-10T11:02:00.000-07:00

Det er godt å ha mange steiner i sekken når store elver må krysses. Spesielt hvis strømmen er sterk. Jeg takker Gud for steinene som har blitt lagt i min sekk, men de gjør ingen som helst nytte hvis sekken blir liggende igjen på elvekanten. Det er så farlig hvis kristendommen bare er noe som sitter i hodet og som ikke kommer fra hjertet. Jeg er oppvokst i kristen familie, har gått på kristne skoler og har mange kristne venner. Jeg vet hvordan en rett kristen skal reagere i ulike situasjoner, er klar over hva Bibelen sier i forskjellige spørsmål, hva jeg skal si og mene i samtaler om kristne tema som for eksempel omvendelse, synd, nåde og homofili. Men er det bare tillærte meninger? Har jeg virkelig fått erfare nåden selv? Er synden blitt så alvorlig for meg som jeg gang på gang har hørt at den bør bli? Stiller jeg meg opp som dommer på grunnlag av andres meninger om hva som er rett, på tross av at jeg strever med det samme selv? Det er det jeg er så livende redd for. ”Ta først på din egen maske, før du hjelper andre”, får vi høre hver gang flyet skal lette. I en nødssituasjon nytter det lite å hjelpe andre hvis en selv ikke er i live.
Hvordan har du det med Gud?

Jeg føler meg så liten, så lite verdig til å kalle meg en kristen, så uverdig til å være elsket av Gud. Det er så mye som skulle vært annerledes i mitt liv. Jeg skulle virkelig se alt jeg gjør galt, gråte over synden, angre riktig og juble over friheten i Kristus! Dette er jo en stor synd i seg selv, at jeg indirekte tror jeg kan prestere noe i forhold til Gud, at jeg ikke fullt ut ser hvor fortapt jeg er i meg selv. Da er det bare en ting å gjøre. Jeg må klynge meg til Ordet, tro på det som står, selv om det ikke alltid er lett å forstå. Jeg får lov til å stole på en rettferdighet som er utenfor meg selv. Min synd, min likegyldighet, min kulde, min manglende kjærlighet, min mislykkede kristendom ble for to tusen år siden betalt med Jesu blod. Han ordnet min sak, helt utenfor meg selv, helt uten min innblanding. Det eneste jeg skal gjøre er å tro at det holder, ta min tilflukt til det. Så kommer takken. Fra hjertet. "Han er min fred" (Ef. 2,14). Med hans liv kan jeg møte Gud, på grunnlag av hans rettferdighet får jeg en dag komme inn til evig glede. Det er frihet; å være bundet til Kristus. Det er nåde. En gave som rekkes til den som aller minst fortjener det, den som ikke har noe å stille opp med i møte med Gud, som ikke kan annet enn å rope: "Gud, vær meg synder nådig!"

Du kan ha så mange steiner i sekken din at du er sikker på at det holder gjennom de største og farligste elvestrømmer. Men bærer du sekken med deg eller er den bare en pyntegjenstand? Har du tatt imot Jesus? Får han være ditt alt i møte med Gud? Hvis ikke så hjelper det deg ingenting om du har aldri så mange rette meninger og kunnskaper om Bibelen. Aller minst når du en dag skal stå foran den hellige Gud.

Takk Jesus, at jeg får ta imot ny nåde hver dag, selv om jeg ikke kan forstå hvor stort det er. Det er nåde over nåde.

Skremmende nært...

2008-09-20T07:39:00.000-07:00

Her bor jeg på dagen...

...og om natten våker denne over meg:

Det er akkurat nå 12 dager, 15 timer og 50 minutt til eksamen i anatomi, fysiologi, mikrobiologi, biokjemi og hygiene.

Butikken som aldri går konkurs

2008-09-17T09:52:00.000-07:00

Visste du at de fleste nestenulykkene i Bergen skjer som følge av større eller mindre paraplykrasj? Det er i alle fall grunn til å tro det… Da er det godt denne butikken finnes. Ligger litt gjemt mellom butikkene i sentrum, men den står nok aldri i fare for å gå konkurs her i byen.

Dagens formaning...

2008-09-05T11:52:00.000-07:00

Jeg tenkte ikke på det da, men etterpå gikk det opp for meg at det er jo akkurat slik med oss kristne også.
Vi sitter i bilen, spente på kampen som vi tror snart skal utspille seg på sletten. Store flokker av svarte bøfler beiter på den ene siden av veien. De vet at farene truer, de er mer eller mindre klar over at fiendene er mange. Derfor holder de seg samlet, for da er de sterke. I gresset på den andre siden ligger sultne løver og venter. De er tålmodige for de vet at det ikke nytter å storme løs på den store massen. Nei, her gjelder det å bruke taktikk.
Vi er tilskuere, vi er ikke med i kampen, men sitter på sidelinja og dømmer. Sola begynner å gå ned og løvene beveger seg sakte over veien, rett ved siden av bilen. Vi er ikke et interessant bytte, så lenge vi holder oss i ro og ikke forstyrrer angrepet. Løvene venter en stund til før de nærmer seg flokken. Litt løping frem og tilbake. Forsvar og angrep. Bøflene har overtaket. Men så kommer øyeblikket løvene har ventet på og sett frem til. En bøffel er alene. Den har kommet bort fra flokken. Forsvarsløs. Et lett bytte for fienden.
Har du det slik? Er du en som vandrer hvileløs omkring og ikke vet hvor du hører hjemme? Har du sluttet å lese i Bibelen, forlatt de kristne vennene? Holder du deg borte fra der de kristne samles, forsamlingen, gudstjenester, møter? Da har fienden, djevelen, allerede kommet et godt stykke nærmere. Han går omkring som en brølende løve (1. Pet. 5,8), han kan skape seg om til en lysets engel (2. Kor. 11, 14), han vet om våre svake punkt og bryr seg ikke om spilleregler. Han har vunnet mange kamper før. Men ikke alle. Langfredag for over 2000 år siden måtte han erkjenne et stort nederlag. Seierherren var Jesus, løven av Juda stamme (Åp.5,5), da han døde på korset! Eier du Jesus? Da eier du alt. Vil du miste ham, vil du virkelig miste alt? Han som har gjort alt for deg, han som elsker deg og gav sitt liv for deg, han som leder deg hver dag, som har ordnet med inngangsbilletten til himmelen, som ikke vil slippe deg og ikke forlate deg. Vil du forlate ham? ”La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.” (Heb. 10, 25) ”Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.” (Åp. 22, 21)

Dagens anbefaling

2008-09-05T11:36:00.000-07:00

Har du samme smak som meg, så ikke nøl med å lage dette. Fant oppskriften her, da jeg søkte på cashewnøtter:) Kylling, tandoori, rødløk, kokkusmelk, squash... nam

Det fins bare dårlige klær...

2008-08-25T14:33:00.000-07:00

Tenk deg følelsen av å gå med en softshell-jakke som nettopp har blitt vasket, men ikke sentrifugert. OG spasere tre kvarter i pøsende regn, uten regnbukse og støvler. Det unner jeg ingen.

Konklusjon: Det blir ny jakke på meg i morgen.
Koste hva den koste vil.

Dagen i dag...

2008-08-23T08:56:00.000-07:00

...begynte med hjemmelaget rugbrød...

...fortsatte med fjelltur...

...og ender forhåpentligvis med ungdomsmøte i Salem!

Jeg er på rett plass

2008-08-21T10:45:00.000-07:00

Dagene går og jeg er nå registrert som sykepleiestudent. Det har vært veldig hektisk i starten. Mye informasjon, mye nytt og hele tiden nye ansikter. Vi er 71 stk i klassen, 65 jenter og 6 gutter. Har ikke rukket å få snakke med alle, men har fått god kontakt med noen. Herlig gjeng! Haraldsplass lever opp til sitt rykte. Forventningene er mer enn innfridd. Jeg trives veldig godt! Det eneste negative er at eksamen nærmer seg. I morgen skal mange tusenlapper byttes mot obligatoriske pensumbøker… Og dere som tror at sykepleien er et lett studium, må tenke en gang til. Dette året på Haraldsplass er visst mye tøffere enn første år på medisin. Så jeg har noen harde uker foran meg. Men det er godt å kjenne at jeg er på rett plass, både når det gjelder utdannelse og skole. Dette er noe jeg har vært interessert i hele livet og gleder meg til den dagen jeg går inn på sykehuset kledd i hvit uniform!

Ellers så har jeg blant annet:

Stått to timer i kø for busskort

Truffet og besøkt mange venner

Feiret 90 års jubileum til Haraldsplass diakonale høgskole

Funnet raskeste vei til skolen. 35 min med sykkel

Punktert bakdekket på sykkelen

Laget morgendagens sykepleieuniform (morsom gruppeoppgave)

Opplevd noe av det beryktede Bergens-regnet

Klaget litt over lang vei til skolen med buss

Gledet meg over fin leilighet

Blitt bedre kjent i byen. Mindre omveier og mer snarveier.

Fått jobb som personlig assistent

Spist Johanne sin etter-mye-søl-fantastisk-nydelige-pai ;-)

En anbefaling til slutt: Oreo kake fra Deli de luca og vanilje-is (også som dessertmeny på Peppes). Kan ikke beskrives. Må bare smakes:

(Bildene er tatt fra google)

Velkommen til oss!

2008-08-17T10:00:00.000-07:00

Der var vi på plass! Endelig. Har enda ikke kjent en eneste regndråpe, bare varme solstråler. Studentlivet har så vidt startet, men foreløpig studerer jeg bare kartet over Bergen og er spent på morgendagen. Da skal jeg nemlig finne fram til den rosa rundingen med tallet 7, som visstnok er Haraldsplass diakonale høgskole. Med min utmerket gode stedsans, så blir nok ikke det noe problem!

En gang Afrika, alltid Afrika.

2008-08-11T03:05:00.000-07:00

Må innrømme at jeg ofte tar en tur til Afrika, i tankeverdenen. Møter hele tiden på ting som minner meg om noe der nede. Det gjør nesten vondt, for jeg har så forferdelig lyst til å reise ned igjen. Til og med, eller kanskje spesielt, isdisken i butikken kan jeg ikke passere uten at tankene løper den samme veien som så mange ganger før. Til Kenya. Nærmere bestemt Pokot, der vi klatret i trærne og plukket solmodne pasjonsfrukt. Årsaken ser du på bildet nedenfor. Den burgunderfargede rektangelen er bare drømmeisen, bokstavlig talt! Syrlig smoothie med bringebær og ”passion-frukt”. Du bør ikke gå inn i høstmånedene uten å ha smakt og spist denne et par ganger. Minst.

Forfulgt, men ikke glemt!

2008-08-08T16:18:00.000-07:00

Hvert minutt, hver dag, hele året blir 200 millioner kristne undertrykt og forfulgt for sin tro. Åpne dører gjør en fantastisk jobb med å støtte og hjelpe mange av disse!

"Hjelp til forfulgte kristne i Afrika" er månedens prosjekt.

Gå inn på opendoors.com hvis du vil lese mer og gi en gave!

Akkurat nå

2008-08-03T13:49:00.000-07:00

Akkurat nå sulter tusener på jord
Akkurat nå kastes smuler fra bord
Akkurat nå drepes nyfødte jenter
Akkurat nå gir bankene renter
Akkurat nå kommer søppel til nytte
Akkurat nå kjøpes enda en hytte
Akkurat nå lider mange av sykdom
Akkurat nå blir godteposen tom
Akkurat nå må han sitte og vente
Akkurat nå samles venner og kjente
Akkurat nå ble livet for hardt
Akkurat nå kunne dette vært spart
Akkurat nå dør en uten håp
Akkurat nå feires barnedåp
Akkurat nå skulle jobben vært gjort
Akkurat da snudde du deg bort

Grublerier...

2008-07-30T15:54:00.000-07:00

Min store skrekk her i livet er å ende opp i et A4-liv. Leve lykkelig i min egen lille boble med ni-til-fire-jobb og sydenreise om sommerferien. Ikke at det er noe galt i noen av disse tingene, men jeg er så redd for å bli for opptatt av det som har med meg og mitt å gjøre. Mine tanker og følelser. Mine utfordringer i hverdagen. Mine planer for framtiden. Det er så altfor lett for oss egoistiske, materialistiske, bortskjemte velstandsmennesker å holde andres problemer på avstand. Vil ikke ta de inn over oss. Tror det er best slik. Vil ikke la noen komme for nær. Da blir vi så hjelpeløse. Risikerer å bli såret, skuffet, og ikke minst proppet med enda flere bekymringer. Eller er dette hele sannheten?

Jo, jeg føler meg hjelpeløs i møte med den kreftsyke tidligere narkomanen som ikke vet om hun overlever natta. Hvordan går det? Spørsmålet virker så meningsløst, særlig siden det er jeg som spør. Jeg, unge jente som går framtiden i møte med forventning og full av drømmer. Jeg har aldri sovet på gata, aldri tigget om mat, aldri manglet kjærlighet og omsorg, aldri hatt en alvorlig sykdom eller store smerter i kroppen. Det er jeg som spør denne dama hvordan det går med henne. Svaret sier seg selv. Jeg føler meg så hjelpeløs og samtidig så heldig.

Det er ikke lett å bli møtt med hyl og skrik når jeg gjør så godt jeg kan. Det blir ikke gjort på rette måten. Jeg er ny for henne. Derfor er alt galt. Derfor hyler hun. Derfor repeterer hun det samme om igjen og om igjen. Jeg blir såret og kanskje også skuffet. Føler at det er meg det er noe galt med. Men det er hun som har problemer. Det er synd på henne. Hun er født slik. Hvorfor? For å lære oss forholdsvis normale mennesker noe? Jeg har lært å være takknemlig. For alt jeg har fått. For den jeg er. Jeg har også lært å bli glad i henne. For den hun er. Hun kjenner meg nå. Smilet og latteren hennes følger meg hele dagen. Det er så godt å få glede noen.

Jeg er i Kenya. En fillete, skitten og henslengt liten gutt følger etter meg. Det lukter sterk lim og jeg merker han er ruset. Men han er sulten og spør etter brød. Jeg rusler inn på Supermarked og kjøper snop til kvelden. Det er så absurd. Så urettferdig. Hvorfor har jeg fått det så godt? Det er ikke noe jeg har fortjent eller valgt selv. Akkurat som med gategutten. Han ble født inn i den fattige verden, født av ei mor som ikke var i stand til å ta vare på gutten sin. Jeg får lyst til å gråte. Og ikke minst føler jeg trang til å hjelpe, men det er lite å gjøre. Brødet blir mest sannsynlig byttet mot det som kan få tankene bort fra den harde virkeligheten. Da slipper han den gnagende sultfølelsen. En stund.

Hun er tynn. Veldig tynn. Det er vanskelig å stelle henne fordi hele kroppen er vridd og hun ligger med store smerter. Hun har ingen kontroll lengre. Livet er i ferd med å ebbe ut. Hun kunne ha skreket, ropt og klaget. Det hadde vært forståelig. Men jeg hører aldri et vondt ord. Merker aldri at hun er misfornøyd. Tvert imot. Hun takker. Og takker. Og så sier hun noe jeg aldri kommer til å glemme: Jeg ber for dere alle. Hver dag. Tenk å bruke tida si i senga si på å be for de ansatte! Og jeg er sikker på at takken ikke bare går til oss, men den når høyere opp, til han som sitter på tronen. Til han som har betalt inngangsbilletten for henne til himmelen.

Jeg kunne ha nevnt mange eksempler som har brent seg fast til hukommelsen og som har gjort noe med meg. Små ukrainske barn leter etter matrester på søppelplassen. Fattige familier har ikke råd til varme i huset når den kalde vinteren i Russland står på som verst. En evangelist i Pokot sykler fire mil på de humpete afrikanske veiene for å komme hjem etter møtet. I mørket, uten gatelys og sykkellykt. En boliviansk familiefar selger små strikkede sokker i håp om familien skal bli mette denne dagen også. Ensomme eldre i mange norske hjem lengter etter døden. De føler seg bare som en byrde for familien og samfunnet. Tiggere er et vanlig syn i byene. Det er lett å gå forbi med fordømmelse i blikket og kanskje enda mer i tanken. Men bak tiggerfasaden finnes det mange ulike skjebner og de aller fleste drømmer om å bli fri.

Hvorfor forteller jeg alt dette? For at du skal vite at det er noen som trenger deg. Ikke bare i den fattige verden, men rett rundt hjørnet i nabolaget. Nå er du ikke lenger lykkelig uvitende. Nå har du heller ingen unnskyldning. Ja, det kan være et offer, men du får så mye tilbake. Og så blir du så takknemlig. Husk alltid at den største gleden man kan ha, det er å gjøre andre glad. Det er en av mange sannheter, som aldri slår feil. Det kan i alle fall jeg skrive under på.

Sydenvær i Norge

2008-07-29T01:27:00.000-07:00

Klokka viser 10:15 og kvikksølvet på gradestokken har allerede krøpet opp til 31,4. I skyggen. Snakker vi hetebølge eller?

Stranda neste! I dag også.

Ja til kaffe!

2008-07-27T07:17:00.000-07:00

Liker du kaffe? Har du aldri smakt det eller pinglet du ut etter første slurk? Er det noe en nordmann bør like, så er det kaffe. Det er min overbevisning, men så har jeg også flere års erfaring med nettopp denne mørkebrune tradisjonsrike drikken. Hvor pinlig er det da ikke å måtte si: ”Nei takk, jeg drikker ikke kaffe”, når verdens beste bestemor står bøyd over bordet og skal til å helle nytraktet Evergood-kaffe i den rosemalte koppen hun har satt fram spesielt til deg. Eller når telefonen ringer og du blir invitert på kaffebesøk. Ja, det høres koselig ut, svarer du. Mener du virkelig det? Hvis du ikke kan fordra kaffe, så hvorfor i all verden dra på kaffebesøk!? Hva er vel kaffemat uten kaffe? Men jeg kan jo drikke te, sier du. Da er du ikke lengre på kaffebesøk, men på tebesøk eller ettermiddagsbesøk. Eller bare på matbesøk. Det høres lite trivelig ut. Og det er også det sanne faktum. Te er varmt vann med smak. Kaffe er noe helt annet. Den gir sjokoladekaka en mye bedre smak. Den oppkvikker hjernen slik at du kan henge med i samtalen rundt bordet. Den får deg til å slappe av. Lukten av den fyller rommet og skaper en spesiell stemning. Den øker livskvaliteten din, rett og slett. Hvis du bare er villig til å la den få plass i livet ditt. Det er som med ettåringen som ikke har smakt annen drikke enn melk og lunkent vann fra springen. Han sitter der og slurper i seg den gjennomsiktige væsken og smiler fornøyd. Ikke vet han at livet hadde vært mye søtere med rødt vann. Eller så kan det sammenlignes med ferietur til Syden. Du kan sukke over at folk bruker opp tusenvis av oppsparte midler på en uke med sol og strand, når de heller kunne spart halvparten på å feriere i hjemlandet. Men en dag reiser du selv ned til de sydlige strøk, mest for å bekrefte at du alltid har hatt rett. Det blir ikke siste gang. Nei, du ser bare fram til neste reise og innser nå hva du har gått glipp av med å være så ubegripelig sta. Slik er det også med kaffen. Jo, det tar riktignok litt tid for å bli kjent med smaken, men jeg skal love deg at det blir et trofast og godt vennskap.
Bare prøv!

Sverige 2008

2008-07-22T10:14:00.001-07:00

Farmor - skiskytterdronning nr. 1 ?

2008-07-14T11:08:00.000-07:00

Hun er ikke bare født med ski på beina, men også med salonggevær i hendene. Min farmor, Klara. Med sine 69 år har hun enda ikke lagt geværet på hylla, men lærer nå opp sine håpefulle barn og barnebarn. Legg merke til teknikken og liggestillingen. Vi har ennå mye å lære...

Denne dagen trener vi på Feed skiarena, en uke før det franske landslaget okkuperer anlegget. Stafett med rulleski og liggende skyting står på programmet og mange er spente på om Klaras barnebarn har arvet noen av hennes talenter. På bildet nedenfor går Elisabeth, min søster, inn til standplass.

Må legge til at jeg, Anne Nord-Varhaug (merk deg navnet), traff fire av fem på første skyting. Kanskje du, en vakker dag, kan være stolt av å kjenne meg.

Dessverre kom ingen av Klaras barnebarn til topps denne gangen.

Men vent og se! Vi kommer sterkt tilbake!

Anne Jorunn, et av skiskytterdronningens yngste barnebarn, er fremdeles mer opptatt av å spise blåbær og samle på brukte patroner enn å konkurrere på skytebanen. Men skal hun en dag følge i bestemors skispor? Det vil fremtiden vise.

Sommer (ferie) :-)

2008-06-21T07:27:00.000-07:00

Nei, nå ble jeg lei av å se på at Bergen venter på oss. Kan jo fortelle litt om hva som skjer nå for tida. Torsdag var min siste dag som lærer på SLG, så da har jeg vel sommerferie som alle andre lærere!? Nei. Man blir ikke rik av å være student, så da er det greit å spare opp litt på forhånd. Jeg har fått sommerjobb i barnebolig på Sola og skal begynne der om en uke. I helga var Ann Helen, Anne Berit, Johanne og jeg på et "kråkeslott" på Rennesøy. Veldig koselig. Vi fikk også med oss ungdomsmøte på kvelden. Traff mange kjente... I morgen reiser jeg til Sverige!

Nå venter Bergen på oss...

2008-06-01T12:39:00.000-07:00

...eller kanskje ikke!? Vi er i hvertfall klar til å begynne et nytt liv; studentlivet, i Vestlandets landshovedstad. I dag ble vi endelig ferdig med den langvarige letingen etter en plass å bo. Et hav av tilbud og annonser, men: for dyrt, eller for lite, eller for gammelt, eller for usentralt, eller... Men til slutt så ordnet det seg for oss også. Nesten ny og fin liten leilighet står tom og bare venter på de heldige beboerne som er (språk-)lektorstudenten Marianne og sykepleiestudenten Anne:

Ingen ting er umulig for Gud

2008-05-22T08:46:00.000-07:00

Ser du en bror eller søster som falt,

Gå ei med dom forbi!
Kanskje at også for deg det gikk galt

Om du ble fristet som de!
Stans, kjære venn, bøy deg kjærlig ned,

Gi dem din hjelp og varmt for dem bed

Til Ham som ei, som ei går en forbi!

"Ingen ting er umulig for Gud" Luk 1, 37

Matteeksamen

2008-05-21T13:34:00.000-07:00

Jeg må si at det er godt å ha byttet plass fra pult til kateter, og være ferdig med alt som heter kombinatorikk og integralregning. I dag hadde 10. klasse på skolen matteeksamen. Jeg håper inderlig at de kunne mer enn disse elevene (i matte og fysikk på videregående):

Oppgave: Utvid parantesen

Livet

2008-04-27T05:29:00.000-07:00

Du gleder deg mer over fridager,

når du vet hva det vil si å jobbe.

Du blir ekstra glad for sommerferie,

når du har slitt på skolebenken i mange måneder.

Du gleder deg mer over sol og varme,

når du har vært i hardt vær.

Du setter mer pris på vennskap,

når du vet hva det vil si å bli satt utenfor.

Du setter mer pris på trofast vennskap,

når du vet hva det vil si å bli sviktet.

Du blir ekstra glad for gaver,

når du ikke har råd til å kjøpe dem selv.

Du setter mer pris på rent vann i springen,

når du vet hvordan det er å koke vannet til ethvert bruk.

Du gleder deg mer over frihet,

når du vet hva det vil si å bli forfulgt.

Du kjenner ekte glede over et takknemlig smil fra den gamle,

når du har måttet ofre noe selv.

Du blir mer oppmuntret av gode ord,

når du har det vanskelig.

Du gleder meg over god helse,

etter langvarig sykdom.

Du blir mer takknemlig for livet,

når du har vært nær ved å miste det.

Du ser mer av hvor heldig du er,

når du har opplevd andre som har det mye verre.

Derfor, min venn, er det ikke sikkert at

Det Perfekte Livet er å aldri mangle noe.

For da blir alt en selvfølge.